Det er Fritt Ord og tidligere redaktør, journalist og næringslivsleder Bente E. Engesland som har initiert samarbeidet. Med seg på laget har de håndplukket tre aktører med engasjement for ytringsfrihet, Amedia, Norges Forskningsråd, Ferd og Johan H. Andresen. Engesland mener engasjementet til Andresen og Ferd er av stor betydning.
– Johan har et personlig og ekte engasjement, både gjennom sin investeringsfilosofi og omfattende satsing på sosialt entreprenørskap. Han inspirerer mange til å tenke nytt. Som selskap er Ferd en fremtidsrettet og modig næringslivsaktør som viser stor raushet, sier hun.
Engesland opplever samarbeidet med Ferd og de øvrige partene som åpent og genuint.
Sammen driver de frem debatter som skal analysere, belyse og drøfte vesentlige temaer i en tid med gjennomgripende samfunnsendringer. For å sikre at så mange som mulig med relevant innsikt melder seg på i diskusjonen, reiser prosjektet rundt i landet – der temaene er mest relevante.
Disse debattene har et stor potensiale, fordi de har et helt annerledes utgangspunkt enn andre, forteller Johan H. Andresen.
Historisk engasjement for ytringsfrihet
Andresen har sett både far og farfar engasjere seg for demokrati og ytringsfrihet i sin tid. Fra tilbakekjøpet av «de fire store» – fra Gyldendal i Danmark, til et selvstendig norsk Gyldendal – og deretter finansieringen av Verdens Gang (VG).
Der bidro bedriften direkte gjennom arbeidet til Bredo Grimsgaard, som var farfars trofaste administrerende direktør, minnes han.
Deretter fulgte Johan H. Andresen sr. opp med å være den første betydelige finansielle støttespilleren av TV2, en ny, privat og reklamefinansiert tv-kanal. Ferd har bygget videre på dette som fundament, blant annet ved å bidra til opprettelsen av tankesmien Civita.
– Civita er i dag både elsket og fryktet, slik ytringsfrihet arter seg på det beste, sier Andresen.
Ferd bidro også tidligere i år til oppstarten av nettavisen Minerva og etableringen av et fond for Norsk PEN, en ideell og uavhengig medlemsorganisasjon som jobber for nettopp ytringsfrihet. Andresen setter derfor stor pris på å bli håndplukket av Fritt Ord til å delta som pådriver for Debatten om Norges Fremtid, sammen med Amedia og Norges Forskningsråd.
Prosjektets hjemmeside finner du her.
REBELL: Bente intervjuer Jonas Kittelsen, en av frontfigurene i Extinction Rebellion, den internasjonale klimabevegelsen som bruker sivil ulydighet i sin kamp. Jonas nøler ikke med å forsvare sterke virkemidler. Frykten for fremtiden gjør at han og mange unge mobiliserer. Foto: Filip Aghnihotri, Fieldwork
Ønsker faktabaserte debatter
– Vi er en gjeng som ikke er enige om alt, men som alle brenner for en faktabasert debatt. Vi ønsker også å få med yngre medlemmer av samfunnet, og ikke bare folk som har politiske programmer å hensynta, sier Andresen om debattsamarbeidet.
Han vet at det finnes folk over hele landet som kan bidra med interessante perspektiver i debattene om fremtiden – kompetente mennesker, hvis stemme sjelden blir hørt nasjonalt. Sammen med prosjektpartnerne ønsker han å bidra til et spennende og mindre forutsigbart debattklima.
– Vi trenger nysgjerrighet, vilje til å eksperimentere, også med debatter, uten at noen skal forsvare noe, men heller søker å oppdage en ny innsikt sammen med andre, fortsetter han, og påpeker at hverken han eller de andre partnerne nødvendigvis er med i selve debattene.
Deres rolle er først og fremst å være en sparringspartner med forslag til aktuelle tema og miljøer som kan bidra med verdifull innsikt.
Visste du at det planlegges for et eget innovasjonsdistrikt i Oslo? Les om det her.
Lover unge og lokale debattanter
– Vi lever i en brytningstid preget av uro, ubalanse og usikkerhet. Vi vil tak i de store samfunnsutfordringene, som klima-og miljøkrisen, politisk polarisering, konsekvenser av pandemien, immigrasjon og større klasseforskjeller, sier Bente E. Engesland, som leder debattene. Hun er fra før kjent som mangeårig nyhetssjef og redaktør i NRK, KK og Aftenposten. De siste årene har hun jobbet i internasjonalt næringsliv, blant annet som kommunikasjonsdirektør i Europas største fornybarselskap, Statkraft.
Engesland beskrives som en viktig motor bak prosjektet, og kombinerer forretningsinnsikt og journalistisk metodikk i sin rolle som programleder.
– I et levende demokrati må vi våge å gå løs på konflikter og det som er smertefullt. Men vi vil forsøke å gjøre dette åpent og realt, uten å havne i de klassiske konfrontasjonene der alt låser seg. Alle slags folk og meninger bør respekteres, sier hun. – Vårt løfte er særlig å slippe til unge folk og lokale stemmer.
– Vi ønsker også jakte på muligheter og løsninger. Slik kan Debattene om Norges fremtid forhåpentlig være med på å utløse flere spenstige initiativ, sier hun.
Spennende debatter i vente
Engesland har stor tro på å bruke tid, krysse miljøer og finne frem til andre stemmer enn dem som stadig går igjen i debattene. Til nå har det vært arrangert to debatt-runder. Den ene om bærekraft i sjømatnæringen, den andre om generasjonsopprøret med klimakrisen som bakteppe. På spørsmål om debattene har vært konstruktive, er debattlederens svar krystallklart:
– Ja, absolutt!
Nettopp ved å styrke lokale miljøer rundt om i landet, tror hun tendensen til polarisering vil kunne dempes. Dessuten oppleves det som konstruktivt å ha med ungdommen i debattene, ifølge henne.
– Vi kommer til å fortsette med direkte og ærlige møter slik vi gjorde i «generasjonsoppgjøret», slår hun fast.
Også Andresen mener debattene som har vært har fått utvikle seg i interessant retning.
– Disse debattene er dype i substansen og overraskende i form, innhold og deltagelse. Jeg tror de vil bidra til en mer leken og mindre forutsigbar samtale i det offentlige rom, legger han til.
Så, hva kan vi forvente av debatter og ny innsikt fremover?
– Akkurat nå holder vi på med å utforske økende sosiale forskjeller i samfunnet, og også hvordan dette er med på å prege Oslo, sier Engesland som oppfordrer til å følge med.
