Det er ikke så lett å takke offentlig ansatte annet enn ved å gjøre det ansikt til ansikt. Men kanskje fortjener de litt mer, selv om jeg ikke kan takke dem alle her.
For det jeg vil takke for her, er den rollen de har spilt i triangelet Finansdepartementet, Norges Bank og Etikkrådet, som i felleskap utøver et ansvar på en måte som er unikt både i størrelse og i form – i verden. Og som jeg har fått lov til å bidra til.
GOD SELGER: Sentralbanksjef Øystein Olsen overbeviste Andresen om å ta imot tilbudet om å bli leder for Etikkrådet – etter en overraskende forespørsel i en telefonsamtale i desember 2014. Foto: NTB
Overraskende forespørsel
Jeg ble overrasket over forespørselen i desember 2014 om å la meg bli foreslått av Hovedstyret for Norges Bank som leder av Etikkrådet. Jeg hadde ærlig talt ikke satt meg inn i rådets mandat eller historie før jeg fikk en e-post fra HR-avdelingen i banken om at sentralbanksjef Øystein Olsen ville ringe meg. Det måtte visstnok skje umiddelbart, noe som medførte at jeg tok samtalen på gaten, etter en for min del ganske ufrivillig tørr julelunsj på Lorry. Det øsregnet der jeg sto under takskjegget på andre siden av gaten. Olsen var en god selger, – jeg tok et møte med ham, og deretter oppdraget. Fortsatt uten helt å vite hva jeg gikk til. Jeg skylder en stor takk til Øystein Olsen og resten av Hovedstyret for tilliten.
En progressiv bidragsyter
Som leder av Etikkrådet fra januar 2015 til juni i år kan jeg si at rådet har gått fra å være en stein i skoa til både Norges Bank og selskapene i Oljefondet, til nå å være en svært viktig pådriver for etisk forvaltning av fond og styring av selskaper. Dette ligger strengt tatt ikke i mandatet: «Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland er oppnevnt av Finansdepartementet for å vurdere om fondets investeringer i enkelte selskaper er i strid med de etiske retningslinjene til Statens pensjonsfond utland, og gi anbefaling om observasjon og utelukkelse av selskaper til Norges Bank». Men det er veldig få som vet at Etikkrådets arbeid er en meget progressiv bidragsyter til at Statens pensjonsfond utland, Oljefondet, eller «Norges» som det heter i investormiljøene der ute, blir ansett som det ypperste i ansvarlig forvaltning.
«ETIKKEN HVILER ALDRI»: De fire medlemmene av Etikkrådet per 31. mars i år i rask sprint mot flere sakspapirer, etterfulgt av tidligere leder for oljefondet Yngve Slyngstad og tidligere sentralbanksjef Øystein Olsen, slik tegner Arild Midthun ser dem. – Arild vet at jeg er stor fan av tegneseriefiguren Viggo, eller Gaston Lagaffe, som han heter på fransk. Han har derfor tegnet meg i Viggos skikkelse, og laget en godt sett link mellom den store saksmengden vi har hatt og Viggos stadige utfordringer med å holde orden på posten, kommenterer Johan H. Andresen. Takk til Arild Midthun for tillatelsen til å bruke tegningen
Veien til uavhengighet
Når sant skal sies, så var det utløsende forløp for at alle fem medlemmene av Etikkrådet var nyoppnevnte at regjeringen Solberg i 2014 hadde foreslått å nedlegge Etikkrådet, men fikk motbør i Stortinget. Endringen fra og med 2015 ble isteden at Finansdepartementet foreslo og tilrettela for at Etikkrådet heretter skulle gi sine anbefalinger, eller tilrådninger som de kalles internt, til hovedstyret i Norges Bank, og ikke som før til Finansdepartementet. Denne forbedringen avpolitiserte Etikkrådet, hvis hete poteter i form av tilrådninger tidvis hadde blitt sendt på rundgang mellom departementene, og av og til ble utdaterte. Kanskje den viktigste effekten var at Etikkrådet ble virkelig uavhengig, noe som gjorde det til en mulig verdifull rådgiver for forvalteren Norges Bank Investment Management (NBIM) og Norges Bank. En genistrek skulle det vise seg. En stor takk til Avdeling for formuesforvaltning i Finansdepartementet med ekspedisjonssjef Espen Erlandsen i spissen, som fikk dette på plass. For et helt uavhengig Etikkrådet har med Stortinget i ryggen og Norges Bank som forvalter av verdens største fond et enormt potensial for å ta initiativ til dialog med selskapene i fondet, – ikke som konsulent, men som avdekker av etisk risiko og dermed for å bidra til ansvarlig verdiskapning.
INSPIRASJON: Daværende finansråd og tidligere sentralbanksjef Svein Gjerdrem inviterte seg selv til et møte med det nyutnevnte Etikkrådet. Der fortalte han i klare ordelag at oppgaven ikke var å redde verden. Foto: NTB
Tilnærmet dysfunksjonell
Men det skjedde ikke av seg selv. Derfor vil jeg også gjerne takke daværende finansråd Svein Gjerdrem for hans inspirasjon da han inviterte seg selv til et møte med det nyutnevnte Etikkrådet i januar 2015. Der fortalte han oss i klare ordelag at vår oppgave ikke var å redde verden. Det var som å fortelle ungene at de ikke må røre kakene i skapet.
Det skulle raskt vise seg at kommunikasjonen mellom Norges Bank og Etikkrådet var tilnærmet dysfunksjonell, noe det ikke var så populært at jeg påpekte, – «lite hensiktsmessig» hadde nok vært en mer hensiktsmessig betegnelse, for øvrig generelt et meget hensiktsmessig uttrykk når man i offentlig forvaltning vil formidle at noe er helt på trynet uten å tråkke på for mange tær.
Eller som en av de ansatte i Etikkrådets sekretariat sa om samarbeidet: «Det vi gjør er å finte ut Norges Bank ved å skrive finurlige brev til dem og Finansdepartementet». Og ja, takk for at du var så ærlig. Ikke akkurat det jeg hadde forventet, men på den annen side en situasjon som ga en enorm oppside.
I all beskjedenhet, så tror jeg at jeg var blant de første som så mulighetene i Etikkrådets nye status. Det kom i hvert fall som en stor overraskelse for banken da jeg spurte om å få være med på møtene mellom Etikkrådets sekretariat og bankens eierskapsavdeling, det hadde ikke skjedd før. Takk til Yngve Slyngstad for at du tok det sporty, etter litt grubling, selv uten at jeg fikk den kaffen i London …
Initiativansvar
Takk også til daværende visesentralbanksjef Jon Nicolaisen, som til min store glede sa ja til at banken kunne ta initiativansvaret for kullkriteriet, en stor og banebrytende pragmatisk intern omplassering av det operative ansvaret dit det hørte hjemme; glimrende etterfulgt av Yngvar Tveit, avdelingsdirektør i Finansdepartementet, som flere år senere forsto mine argumenter for at klimakriteriet, som nok et datatungt kriterium, også hørte hjemme hos banken og ikke hos Etikkrådet. Stortingets intensjon med å plassere disse kriteriene ene og alene hos Etikkrådet var velment, men de ville lammet rådets arbeid på andre områder.
Det viser seg altså at folk i embetsverket kan være svært pragmatiske, man må bare argumentere saklig og godt. Dessuten, et brev, uansett hvor velformulert det er, og kanskje spesielt da, kan forsinke saksgangen. En åpen samtale er ofte den beste måten å starte på.
Kvantesprang i eierskapsutøvelse
Jeg vil også takke Hovedstyret for Norges Bank for at det hørte på meg da jeg etterlyste en styrking av den delen av eierskapsavdelingen i banken som nå fikk en aktiv dialog med Etikkrådet. Den som da kom til i 2016 var Wilhelm H. Mohn, Global Head of Corporate Governance, noe som utgjorde et voldsomt kvantesprang i eierskapsutøvelsen. Takk også til Carine Smith Ihenacho, som senere ble ansatt som Wilhelm Mohns sjef, og som lot han og hans team utvikle dialogen med Etikkrådet.
I perioden 2015 til juni i år har Etikkrådet utrettet mye, igjen er det umulig å takke alle i sekretariatet for hva vi har fått til. Men Aslak Skancke skal ha takk for å ha konstruert en modell for å vurdere shippingselskaper i fondet når de forsøker å kvitte seg med båter gjennom «beaching» (der skip blir kjørt på land i tidevannsonen og hugget opp), en modell som har endret adferden til store selskaper, kanskje mer enn det konvensjoner har gjort. Her er det også på sin plass å takke sivilsamfunnsorganisasjoner som utfordrer Etikkrådet. Vi trenger dere. Uten koalisjonen NGO Shipbreaking Platforms overvåkende arbeid hadde Etikkrådets ordning på dette området aldri kunne settes ut i livet.
Korrupsjon, klima, menneskerettigheter
Takk til Irmela van der Bijl Mysen for et glimrende arbeide i 2015 med den første tilrådning på korrupsjon som faktisk førte til utelukkelse, til tross for at NBIM i vårt første møte hadde fortalt oss «at slike tilrådninger vil vi ikke ha», men de fikk dem jo likevel, da. Og takk til Erik Forberg for å ha skrevet noen få, men ekstremt gode tilrådninger på klimafeltet, og som åpnet banen for en klok tilpasning med banken. Takk til Ingrid Thorsnes, som som helt fersk medarbeider skrev vår første og en glitrende tilrådning på tema tvangsarbeid, som skulle vise seg å være en langt mer utbredt form for menneskerettighetsbrudd enn jeg var klar over. Takk til Hilde Jervan, som utrettelig slåss mot alle former for mishandling og undertrykkelse, enten det gjelder orangutanger eller arbeidsfolk, og ikke minst kvinner i Lesotho. Et land der vi etter å ha vurdert 340 selskaper globalt i fondet egentlig hadde avsluttet arbeidet. Men jeg var litt nysgjerrig på Lesotho, så vi gjorde en ekstra undersøkelse av tre tekstilfabrikker – og oppdaget at nær alle de 700 kvinnene som arbeidet der var offer for seksuell trakassering og utnyttelse. I dag er «Lesotho-modellen» en anerkjent måte for hvordan store merkevareiere kan endre arbeidsforholdene hos sine leverandører.
Sekretariat og rådsmedlemmer
Men først og fremst, takk til Eli Ane Lund, leder for Etikkrådets sekretariat, noe hun har vært siden starten i 2004. Eli er den type menneske du håper skal finnes overalt, spesielt i offentlige etater. Den typen menneske som til de grader er etterrettelig, full av selvinnsikt, kompetanse og erfaring, og likevel opptatt av å lytte og lære. Jeg må innrømme at jeg får litt ståpels når jeg tenker på hva vi fikk til, Eli.
Takk også til gode tidligere og nåværende oppnevnte medlemmer av Etikkrådet. Dere var ikke alltid lette å lede, men dere var jaggu reflekterte og dedikerte, og vi kom frem til noen rå konklusjoner som ga gjenklang i selv de mørkeste kriker og kroker der ute, og endret adferd hos investorer og selskaper til fordel for mennesker og natur.
En tredje periode?
Hvis det å lede Etikkrådet er en så ekstremt givende oppgave, hvorfor fortsetter jeg da ikke? Årsaken til at jeg ikke tar en tredje periode, til tross for å ha blitt spurt av både sentralbanksjef Ida Wolden Bache og spesialrådgiver i Norges Bank, Pål Haugerud, – takk til dere begge, er det bare en håndfull personer som kjenner. Den ligger innbakt i risikoen som kommer av at en eier som meg har folk i mange land, også i land der regjeringer er svært hårsåre når Etikkrådet påpeker at selskaper disse statene eier eller er premissgivere for, utgjør en etisk risiko for vårt fond. Eller står for redselsfulle brudd på menneskerettighetene, for å si det i klartekst. Da kan ingen beskytte mine folk der ute. Og de er mitt ansvar.
Fortsatt utfordringer
Den konstruksjonen som er skapt med Etikkrådet som etisk pådriver, kan imidlertid fortsatt videreutvikles hvis viljen er der, og den viljen ser det ut til at det norske politiske systemet har. NBIMs nye ledelse, med Nicolai Tangen i spissen, ser muligheter der andre mest ser begrensninger. Forvent likevel at Etikkrådet nok vil fortsette å se på utviklingen av teknologi, herunder både AI og autonome våpen, og de utfordrende avveininger de representer. Det mangler i hvert fall ikke etiske utfordringer for en ansvarlig eier, og for Etikkrådets årlige budsjett på 20 millioner kroner får Norge leveranser av råd og tilrådninger som utgjør en verdi som er mange, mange ganger mer verdt.
Innsats for fellesskapet
Noen synes kanskje at dette ble det for internt, for sært, og med for mye personlig takking. Vel, jeg takker på vegne også av deg og alle andre som kanskje ikke vet at disse menneskene står på for felleskapet. Uansett system, så utgjør enkeltmennesker en forskjell. Iblant en avgjørende forskjell. Av og til er det berettiget med klager og kritikk, men mange offentlige embets- og tjenestepersoner fortjener langt mer takknemlighet for arbeidet de utfører. Så takk. Mange takk for det gode arbeidet dere gjør, – ikke kun for innsatsen, men for resultatene.
Artikkelen er også publisert i E24.
