– Jeg har jobbet her i 11 år og har aldri vært med på noe lignende før, sier regnskapssjef i Ferd, Hanne-Celin Bakke Ekeberg. Hun innrømmer at hun først ble veldig overrasket over det generøse tilbudet.
– Samtidig er det jo litt typisk Johan og familien å ville hjelpe til i samfunnet, så kanskje ikke så overraskende likevel, legger hun til. Ekeberg valgte å donere sin pott til den lokale rideklubben der jentene hennes på 6 og 8 år er aktive.
Tilbudet gikk ut til alle ansatte, men forutsatte at de hadde barn, barnebarn, gudbarn, nevøer eller nieser de ønsket å hjelpe. Målet med ordningen er at aktivitetene fortsatt er der når krisen er over.
Dekker utgifter til dyrene
– Ponniexpressen var det første vi tenkte på, sier Hanne-Celin som synes valget var enkelt.
– Jeg vet hvor hardt Gro har jobbet for å kunne tilby et bredt utvalg aktiviteter til spesielt den yngste aldersgruppen, helt fra 3-årsalder, noe som er ganske unikt. Dessuten vil jo dyrene ha samme behov for fôr og pleie, selv om inntektene faller bort, fortsetter hun.
Å sikre at innehaver Gro Gullbekk Gustad kunne ta vare på hestene sine, uavhengig av om barna kunne benytte seg av tilbudene hennes, var viktig for Hanne-Celin og resten av familien hennes.
– Jeg hadde holdt stengt i to uker før de offisielle retningslinjene kom, fordi smitten hadde kommet til Norge, forteller Gro. Hun hadde fulgt situasjonen tett og ville ikke bidra til økt smittefare. Det hadde allerede kostet henne dyrt.
– Etter hvert som ukene gikk, begynte jeg å vurdere om jeg skulle selge hestene, og heller finne meg noe annet å gjøre, sier hun og legger til at ting stopper seg selv om hun går tom for penger.
Da Hanne-Celin ringte henne midt i den usikre tiden og spurte om hun var interessert i støtten, kunne hun knapt tro hva hun hørte.
– Det kom veldig overraskende på meg at jeg skulle få 100 000 kroner. Det betyr at jeg mest sannsynlig vil få det til å gå rundt i denne perioden her. Disse pengene er buffern min nå, og hjelper meg å unngå konkurs, forklarer hun.
Glad for god støtte
Gro ble ydmykt glad for støtten, og visste ikke om det var noe å prate høyt om i nærmiljøet.
– Det var flere rundt meg i samme situasjon, og det føltes litt urettferdig på en måte at jeg fikk hjelp, samtidig var jeg utrolig takknemlig, fortsetter hun.
Gro ville gjerne dele den gode nyheten med barna og familiene som benytter seg av tilbudet.
– Jeg har mange foreldre som støtter meg, som jeg fikk hjelp av gjennom en Spleis like før Hanne-Celin ringte meg. Spleisen ga meg 14 000 kroner, og hjalp meg med løpende utgifter til dyrlege, regnskap og vaksiner utover våren. Da jeg delte den gode nyheten om støtten fra Ferd, ble de bare veldig glade og barna syntes det hele var ganske utrolig, smiler hun.
Den siste tiden har Gro åpnet forsiktig opp for aktivitet igjen. De rundt tretti barna som bruker tilbudet i dag, deles opp i mindre grupper og får tilpasset ridetrening etter myndighetenes retningslinjer og råd. Hun har lagt bort tankene om å finne seg noe annet å jobbe med, og kjenner selv at hun har fått et ekstra gir for å holde Ponniexpressen gående.
– Men jeg er åpen for å ta meg en deltidsjobb i en periode, om det er det som skal til for å få det til å gå rundt, understreker Gro.
Et løft for østkanten
Da nyheten om Ferd-ansattes korona-bevilgninger traff Rikard Munoz, leder i Hauketo Idrettsforening, hadde han ingen forhåpning om at tilbudet ville angå dem på noe vis. Inntil han plutselig fikk en telefon fra Aleksander Wisem Sahnoun, Senior Investment Manager i Ferd.
– Ettersom jeg ikke har barn selv, tenkte jeg at jeg kunne bidra til klubbene min søsters barn går i. Samtidig slo tanken meg om å bidra til klubben jeg selv spilte for da jeg var barn, sier Aleksander som bestemte seg for å allokere 50 000 kroner til nevøens fotballklubb på Ullern, og 200 000 til Hauketo Idrettsforening.
– Det var utrolig givende å få ta disse samtalene, legger han til.
Rikard Munoz har fulgt med på Ferd og Johan H. Andresen gjennom årenes løp, og deler Ferds verdier om å gjøre en forskjell i samfunnet. Da var det ekstra hyggelig å få telefonen som brått skulle lette den krevende tiden, der mye av aktiviteten hadde blitt lagt død på et blunk.
– Det var helt fantastisk. Jeg ble altså så glad! Jeg har også fulgt med på Morten (red.anm. konsernsjef Morten Borge), som også har vokst opp på østkanten og jobbet seg opp – som Aleksander også har gjort. Det er det vi driver med her ute. Vi gir ungdommene mestringsfølelse gjennom aktivitet, som skaper mening for samfunnet, forteller Rikard.