Dame som ser ponni i øynene

Forfatter: Ferd, ved Signe Marie Sørensen.

Bildetekst: «Disse pengene er bufferen min nå, og hjelper meg til å unngå konkurs». – Gro Gullbekk Gustad, Ponniexpressen.

– Jeg har jobbet her i 11 år og har aldri vært med på noe lignende før, sier regnskapssjef i Ferd, Hanne-Celin Bakke Ekeberg. Hun innrømmer at hun først ble veldig overrasket over det generøse tilbudet.

– Samtidig er det jo litt typisk Johan og familien å ville hjelpe til i samfunnet, så kanskje ikke så overraskende likevel, legger hun til. Ekeberg valgte å donere sin pott til den lokale rideklubben der jentene hennes på 6 og 8 år er aktive.

Tilbudet gikk ut til alle ansatte, men forutsatte at de hadde barn, barnebarn, gudbarn, nevøer eller nieser de ønsket å hjelpe. Målet med ordningen er at aktivitetene fortsatt er der når krisen er over.

Dekker utgifter til dyrene

– Ponniexpressen var det første vi tenkte på, sier Hanne-Celin som synes valget var enkelt.

– Jeg vet hvor hardt Gro har jobbet for å kunne tilby et bredt utvalg aktiviteter til spesielt den yngste aldersgruppen, helt fra 3-årsalder, noe som er ganske unikt. Dessuten vil jo dyrene ha samme behov for fôr og pleie, selv om inntektene faller bort, fortsetter hun.

To damer holder hver sin ponni i reim mens de står på hver sin stubbe

Midt i koronakrisen tilbød Johan H. Andresen ansatte i Ferd å velge ut hver sin organiserte aktivitet for barn og unge, som så fikk en raus støtte fra Ferd. Hanne-Celin Ekeberg (til høyre) – her sammen med Ponniexpressens Gro Gullbekk Gustad – ga sin pott til den lokale rideklubben der jentene hennes er aktive. Foto: Oda Hveem

Å sikre at innehaver Gro Gullbekk Gustad kunne ta vare på hestene sine, uavhengig av om barna kunne benytte seg av tilbudene hennes, var viktig for Hanne-Celin og resten av familien hennes.

– Jeg hadde holdt stengt i to uker før de offisielle retningslinjene kom, fordi smitten hadde kommet til Norge, forteller Gro. Hun hadde fulgt situasjonen tett og ville ikke bidra til økt smittefare. Det hadde allerede kostet henne dyrt.

– Etter hvert som ukene gikk, begynte jeg å vurdere om jeg skulle selge hestene, og heller finne meg noe annet å gjøre, sier hun og legger til at ting stopper seg selv om hun går tom for penger.

Da Hanne-Celin ringte henne midt i den usikre tiden og spurte om hun var interessert i støtten, kunne hun knapt tro hva hun hørte.

– Det kom veldig overraskende på meg at jeg skulle få 100 000 kroner. Det betyr at jeg mest sannsynlig vil få det til å gå rundt i denne perioden her. Disse pengene er buffern min nå, og hjelper meg å unngå konkurs, forklarer hun.

Glad for god støtte

Gro ble ydmykt glad for støtten, og visste ikke om det var noe å prate høyt om i nærmiljøet.

– Det var flere rundt meg i samme situasjon, og det føltes litt urettferdig på en måte at jeg fikk hjelp, samtidig var jeg utrolig takknemlig, fortsetter hun.

Gro ville gjerne dele den gode nyheten med barna og familiene som benytter seg av tilbudet.

– Jeg har mange foreldre som støtter meg, som jeg fikk hjelp av gjennom en Spleis like før Hanne-Celin ringte meg. Spleisen ga meg 14 000 kroner, og hjalp meg med løpende utgifter til dyrlege, regnskap og vaksiner utover våren. Da jeg delte den gode nyheten om støtten fra Ferd, ble de bare veldig glade og barna syntes det hele var ganske utrolig, smiler hun.

Den siste tiden har Gro åpnet forsiktig opp for aktivitet igjen. De rundt tretti barna som bruker tilbudet i dag, deles opp i mindre grupper og får tilpasset ridetrening etter myndighetenes retningslinjer og råd. Hun har lagt bort tankene om å finne seg noe annet å jobbe med, og kjenner selv at hun har fått et ekstra gir for å holde Ponniexpressen gående.

– Men jeg er åpen for å ta meg en deltidsjobb i en periode, om det er det som skal til for å få det til å gå rundt, understreker Gro.

Dame står bak en liten ponni

Lettet: Gro Gullbekk Gustad vurderte om hun måtte selge noen av dyrene før hun fikk den uventede støtten fra Ferd. Foto: Oda Hveem

Et løft for østkanten

Da nyheten om Ferd-ansattes korona-bevilgninger traff Rikard Munoz, leder i Hauketo Idrettsforening, hadde han ingen forhåpning om at tilbudet ville angå dem på noe vis. Inntil han plutselig fikk en telefon fra Aleksander Wisem Sahnoun, Senior Investment Manager i Ferd.

– Ettersom jeg ikke har barn selv, tenkte jeg at jeg kunne bidra til klubbene min søsters barn går i. Samtidig slo tanken meg om å bidra til klubben jeg selv spilte for da jeg var barn, sier Aleksander som bestemte seg for å allokere 50 000 kroner til nevøens fotballklubb på Ullern, og 200 000 til Hauketo Idrettsforening.

– Det var utrolig givende å få ta disse samtalene, legger han til.

Rikard Munoz har fulgt med på Ferd og Johan H. Andresen gjennom årenes løp, og deler Ferds verdier om å gjøre en forskjell i samfunnet. Da var det ekstra hyggelig å få telefonen som brått skulle lette den krevende tiden, der mye av aktiviteten hadde blitt lagt død på et blunk.

– Det var helt fantastisk. Jeg ble altså så glad! Jeg har også fulgt med på Morten (red.anm. konsernsjef Morten Borge), som også har vokst opp på østkanten og jobbet seg opp – som Aleksander også har gjort. Det er det vi driver med her ute. Vi gir ungdommene mestringsfølelse gjennom aktivitet, som skaper mening for samfunnet, forteller Rikard.

Dronebilde av to mennesker på en fotballbane

Stengte baner: Hauketo Idrettsforening er bekymret for hva stengingen av fritidstilbudet kan bety for Søndre Nordstrand . Med Ferd-støtten ønsker de å øke innsatsen og utvide tilbudet. Foto: Oda Hveem

Vil utvikle tilbudet

Når skolen stenger for sommeren, pleier klubben vanligvis å arrangere en lavterskel ballskole. Denne har pleid å vare en uke og kostet lite.

– Nå vil vi utvide denne til to uker, ettersom sommerskolen, leirskoler og feriekolonier er kansellerte. Med pengene fra Ferd vil vi kjøre ballskole i to uker, helt gratis! Sier Rikard. Han forteller videre at ballskolen vil koste klubben mer enn vanlig, på grunn av strengere restriksjoner med krav til flere ledere, for eksempel.

– Vi vil også søke andre midler, men nå har vi penger på bok og kan sette i gang arbeidet, smiler han.

Området har store sosioøkonomiske utfordringer, og en del familier sliter. Det kan for eksempel utspille seg slik at bare ett av familiens barn får lov til å gå på fritidsaktivitet, noe som ofte går på bekostning av jentene eller yngre barn. Derfor vil klubben jobbe med å etablere en egen utstyrspool, for å senke terskelen mest mulig.

Aleksander spilte selv for klubben fra han var 6 år og frem til han skulle i militæret. Han er glad for å gi noe tilbake til klubben som ga han så mye positivt i oppveksten.

– Det var en flott arena for å skape gode minner med kamper, utenlandsturer og gode vennskap. Jeg vet også at for noen, var dette spesielt viktig – på grunn de voksne rollemodellene i klubben, reflekterer han.

Idérike ildsjeler

Hauketo driver et bredt tilbud for barn og unge, der idretten står sentralt. Fokuset er på å favne flest mulig, og arbeidet drives på frivillighetsbasis av folk med hjerte for stedet og ungdommene der.

– Den lave medlemsavgiften går til alt fra påmelding til serie, cuper, sosiale ting, og noe til trenere. Ellers stiller Hauketo IF opp med resten av det det krever å drive med aktivitet. Vi er et av de billigste tilbudene i Oslo, etter hva jeg vet i alle fall. Det er vi veldig stolte av! poengterer Rikard. Klubben har rundt 500 medlemmer i dag, og lederen forteller at det krever sitt å drifte en så stor klubb, ved siden av full jobb og familie.

– Det sliter en del på enkeltpersoner. Vi burde jo få på plass en stilling som kan drifte det litt proaktivt, sier han, men forter seg og legge til at de velger å snu litt på det for å se positivt på situasjonen.

– Akkurat nå er vi veldig heldige som ikke har store ansattutgifter.

Pengene fra Ferd vil imidlertid komme godt med i tiden fremover, for her er det mange gode ideer på bordet.

– Vi ser et mye større potensiale i vårt område. I dag har vi håndball og fotball, i tillegg til noen andre aktiviteter, men ser nå på mulighetene til å starte andre typer aktiviteter, sier Rikard engasjert. Han forteller at de til høsten vil starte med aktiviteter for å rekruttere jenter, gjerne med innvandrerbakgrunn. Dette har, ifølge Rikard, vært en litt vanskelig gruppe å engasjere.

Stor gruppe mennesker står på land ved siden av kanoer

Ut i det fri: Speidergruppa på Nadderud brukte noe av midlene til å aktivisere medlemmene på nye måter mens alt var stengt. Nå kan de endelig møtes igjen! Foto: Oda Hveem

Naturopplevelser

Richard Litsén, Senior Investment Manager i Ferd, involverte hele familien for å finne gode formål å støtte.

– Barna ville hjelpe alle, men eldstemann var veldig tydelig på at speideren var viktig, sier Richard. Han synes tiltaket var inspirerende og bra for motivasjonen på hjemmekontoret.

– Responsen var overveldende og takknemligheten stor. Det har betydd masse, legger han til.

Richard og familien ønsket å støtte aktiviteter som fremmer samarbeid og samhold, også uten konkurranseelementet. De allokerte noe av støttemidlene til idrettstilbud for mindre barn, men speideren var viktig for dem alle å støtte raust, særlig siden speideren har gjort at eldstemann har fått stor glede av friluftsliv og trygghet med å være ute i naturen. Dette har igjen medført at hele familien har fått mange gode naturopplevelser.

– I speideren får barna lære seg å samarbeide og ta vare på hverandre. Flokken i Nadderud speidergruppe er en livlig gjeng på rundt 25-30 barn. Når vi kommer ut i naturen, så skjer det noe med folk. En roer seg ned og enkle ting som å spikke og tenne bål kan holde barna aktivisert i timevis. Friluftsliv ligger nært hjertet, og samtidig tenkte jeg at det passet fint inn med Johans tanker, forklarer Richard. Han og familien syns først det var godt med pusterommet fra alle fritidsaktiviteter som fulgte lock downen i mars.

– Vi fikk mer tid sammen som familie, og det var litt godt å slippe unna hverdagslogistikken, innrømmer han.

– Men etter hvert så vi hvor viktig det var for barna å være på fritidsaktiviteter og være sammen med andre barn, sier Richard.

Samles rundt bålet

Da Richard ringte Mats Grimsgaard, gruppeleder i Nadderud speidergruppe, og fortalte den gode nyheten, var lettelsen stor.

– Vi hadde forstått alvoret litt plutselig, og allerede snakket om hva vi kunne gjøre for å redde fellesskapet, begynner Mats som trekker frem nettopp fellesskapet som det viktigste med speideren. Å sitte tett sammen rundt bålet trekkes frem som en viktig del av opplevelsen. Å erstatte dette med digitale møteplasser var utfordrende for gruppen – spesielt med de yngste medlemmene.

– Vi har kjent på en liten utfordring med at flere faller fra, men har inntrykk av at vi har en ganske solid medlemsgruppe, fortsetter han.

– Det er et fellesskap som speider man ikke får andre steder. Barna kommer fra flere skoler og møtes på tvers av alder, utdyper han.

Hjemme-kit

Støtten på 110 000 kroner kom kjapt til nytte for speidergruppen, og Mats så det som en gylden mulighet til å trappe opp aktivitetsnivået på nye måter.

– Vi har brukt noe av midlene på å levere ut hjemme-kit til barna, i tillegg har de fått noen oppgaver via Facebook som de har jobbet med underveis, sier Mats og legger til at støtten også gir mulighet til å satse litt ekstra når aktivitetene skal starte opp igjen. For at ikke frafallet skal blir for stort, er det viktig at vi klarer å tilby noe av verdi.

– Vi, som alle andre, må starte opp forsiktig. Men det at vi kan gi litt ekstra for å skape tilbud i nærmiljøet nå, betyr mye, understreker han.

Første uken i juni kunne de endelig åpne for aktiviteter igjen, og første koronatrygge møte ble kanopadling i naturskjønne omgivelser på Høvik.

– Vi er veldig stolte av det Ferd og Johan står for, og selve beløpene var høye og gjør virkelig en forskjell hos mottakerne, avslutter Richard.