Generasjon M ble etablert som ungdomsbedrift i 2011, og har vært et ideelt aksjeselskap siden 2013. 180 ungdommer mellom 14 og 20 år er i dag ansatt som M-venner og inviterer eldre på sykehjem og i omsorgsboliger til ulike aktiviteter, både individuelt og i grupper. Generasjon M har i dag samarbeid med Moss, Indre Østfold, Våler, Aurskog-Høland og Nordre Follo kommuner, og samarbeider i tillegg med sykehjem i Oslo og Asker.
– Da vi startet Generasjon M var kundene våre enkelte sykehjem og det handlet om å skape gode stunder for beboerne der. For noen år siden gjorde vi et taktskifte og fikk med oss hele kommuner på laget, og der jobb for unge ble vektet som vel så viktig som aktivitet for eldre, forteller daglig leder Anne Stine Hole.
De siste fire årene har Generasjon M utviklet en avtale om sosial innovasjon, og med det også en helt ny forretningsmodell.
– Vi går inn i trepartssamarbeid med en stiftelse og en kommune, som er gullkantet for alle parter. Stiftelsen bidrar med brofinansiering over en treårsperiode, og det fungerer som økonomisk risikoavlastning for kommunen. Generasjon M får tid til å komme i gang med å skape sosiale resultater for målgruppene. Først når Generasjon M kan dokumentere at samarbeidet fungerer etter intensjon ved å oppnå avtalefestede effektmål, øker kommunens egenandel, forklarer hun.
Bratt læringskurve
Det å måle på, og å styre etter, sosiale resultater er en av grunnsteinene i Generasjon M sin forretningsmodell.
– Samarbeidsmodellen med kommunene muliggjør også dette. Sammen gjennomfører vi undersøkelser med M-vennene og personalet på sykehjemmene to ganger hvert år. På den måten får vi verdifull innsikt i hvordan tjenesten oppleves for våre viktige målgrupper: Ungdommene, beboerne og personalet, sier Hole.
Resultatene deles og gjennomgås i fellesskap i tverrfaglige arbeids- og styringsgrupper i kommunene.
– Det er verdifulle arenaer, der relevante ressurspersoner bidrar med sin kompetanse. Slik får vi sammen anledning til å lære, gjøre justeringer og videreutvikle tjenesten og samarbeidsmodellen, sier hun.
Som en fersk sosial entreprenør var det utfordrende for Generasjon M å navigere i møte med offentlig sektor, og veien til beslutning og gjennomføring virket overveldende lang. – De siste årene har vi hatt en bratt læringskurve. Vi har fått inngående kjennskap til kundenes behov, økt kompetansen rundt offentlige anskaffelser og lært hvordan administrative og politiske beslutningsprosesser foregår. Det gjør at veien fra første dialog til anskaffelse, avtaleinngåelse og oppstart har blitt betraktelig kortere, forteller hun.
Verdifull kompetanse
Når Generasjon M utvikler nye og innovative løsninger sammen med kommunene, er kompetanse, tillit og tid sentrale ingredienser for å få god flyt i samarbeidet.
– Derfor er vi glade for å få jobbe tett med engasjerte nøkkelpersoner i kommunene, som tror på tjenesten, og som evner å begeistre og forankre i egen organisasjon, sier Hole.
Samfunnsoppdraget til Generasjon M er å redusere ensomhet og inaktivitet blant de eldste, og forebygge utenforskap blant de yngste.
– Det er to samfunnsfloker som vil stramme seg til i årene som kommer, og Generasjon M skal være en del av løsningen. Vi opplever nysgjerrighet og interesse fra både stiftelser og kommuner. De neste årene har vi ambisjoner om å inngå avtaler med nye kommuner, slik at vi kan nå ut til enda flere unge og eldre, opplyser hun.
Ferd Sosiale Entreprenører (FSE) har samarbeidet med Generasjon M siden 2016 og støtter selskapet med tilskudd under ulike avtaler.
– Gjennom FSE får vi tilgang på verdifull kompetanse vi så langt ikke har i egen organisasjon. Vi har hatt en dedikert forretningsutvikler som har fulgt oss over tid. Trym Nagelstad har vært en viktig sparringspartner om alt fra strategiske linjer, økonomi, effekt og det å bygge team. Lise Arvesen kom inn som prosjektleder da vi ønsket å utvide tjenesten til flere kommuner. Hun går grundig til verks for å forstå kunden, sette seg inn i alle parters behov, er nysgjerrig og skaper begeistring, sier Hole.– I tillegg har vi fått jobbe sammen med dyktige jurister om å utvikle avtaleverk og brukt tid sammen med svært kompetente konsulenter som har hjulpet til med å videreutvikle vår «Impact Management Plan». Videre har FSE bidratt til økonomisk forutsigbarhet, slik at vi har kunnet fokusere på profesjonalisering og vekst. Det er vi veldig takknemlige for, legger hun til.
Suksess-case
Forretningsutvikler Trym Nagelstad i FSE har jobbet tett med Generasjon M over flere år, og er også observatør i styret.
– Dette har blitt en suksess-case i arbeidet opp mot offentlig sektor. Mange sosiale entreprenører bruker lang tid og trenger mye arbeidskapital før de lykkes med å selge inn sitt konsept til det offentlige. Der kommer FSE inn og prøve å gjøre en forskjell, både når det gjelder å profesjonalisere selskapet, og samtidig bidra med økonomisk trygghet, sier han.
Den økonomiske tryggheten FSE bidrar med har vært utslagsgivende for at Generasjon M har kunnet utvikle en ny forretningsmodell og få gjennomslag for den blant kommuner.
– Dette er en fremoverlent og innovativ måte å jobbe med offentlig sektor på. De treårige kontraktene gir ungdom arbeidserfaring i en tidlig fase av livet, og kan dermed bidra til redusert frafall. Samtidig får beboere på sykehjem aktivitetstilbud som gir økt livskvalitet. Til sammen har dette stor samfunnsøkonomisk verdi, sier han.
Forretningsmodellen er gjennomførbar ved at flere sparebankstiftelser går inn og finansierer halvparten av kostnadene i sine geografiske områder de tre første årene. Ulike stiftelser har så langt bidratt med, eller planlagt for, brofinansiering på 19,5 millioner kroner. I tillegg er det flere stiftelser som er interesserte i å være med på veien videre.
– Den innovative forretningsmodellen Generasjon M har utviklet baner også vei for andre sosiale entreprenører inn mot offentlig sektor. Den største barrieren for en nyetablert bedrift er ofte at kommunene ikke kjenner produktet eller tjenesten de tilbyr, selskapene vektlegger sosial effekt i innsalget, og kommunen anser derfor risikoen som for høy. Denne modellen senker terskelen fordi halvparten av kostandene finansieres av stiftelser, og kommunene når som helst kan velge å trekke seg ut, sier han.