I 175 år har vi i Ferd, ansatte og familie, forsøkt å skape verdier. Hvorvidt dette har gitt den avkastning som til enhver tid har vært forventet, har variert. For å la oss være ærlige, i noen perioder har vi finansielt vært helt på bærtur, men vi har likevel, etter beste evne, forsøkt å ta vare på både bedriften og folkene her. Og det er på grunn av menneskene at vi kan feire dette jubileet. Og likeledes, på grunn av mine forfedre og -mødre.
Men hva er egentlig historien gjort opp av? For en bedrift inneholder fortiden myriader av enkeltgjerninger som hver for seg, og i aggregat, utgjør forskjellen på å ikke ta noe initiativ, eller å ta mange slike, og å ta flere gode enn dårlige, slik at man ikke bare overlever, men utvikler seg.
Samtidig består livet av enkelthendelser som preger en. I dag den 2. juni, når jeg skriver dette, har jeg begravet min beste venn Lucky og giftet bort min eldste og strålende datter Katharina. I livet så er noe ikke planlagt, og noe er planlagt, og de har jaggu en tendens til å blande seg i hverandre. Etter vielsen fortalte min mor oss at under annen verdenskrig, så ble det verdifulle inventaret i mitt barndomshjem fordelt ut for å bli tatt hånd om av ansatte. Kunst og antikviteter ble gjemt over hele Oslo, fra kjellere i Gamlebyen til loft i Groruddalen. Da krigen var over, så ble alt returnert. Det manglet ikke en eneste gjenstand. Men jeg sørger fortsatt over min venn Lucky. Heldigvis er min datter nå gift med Frederic, sin beste venn og kjæreste.
Jeg skriver disse lederne i kapasitet av å være menneske, styreleder og eier. Som menneske har jeg mange styrker og svakheter, som alle andre. Pussig nok så er det å vise svakhetene en forutsetning for å bli sett på som troverdig eier. Det lever jeg godt med. Samtidig gir det meg muligheten til å gå foran, og å ta ansvar som vi ikke har. Jeg vet at jeg ikke har peiling på mye, men jeg forstår samtidig at Ferd har mulighet til å bidra på en rekke områder i samfunnet som spenner langt videre enn det vi legalt er forpliktet til. Sannsynligheten for å feile her er stor, og den innsikten er nødvendig for i det hele tatt å gjøre noe. Svakheten, eller innsikten, blir en styrke. Hvorfor skulle vi ellers få skrevet en for det offentlige juridisk veileder for kjøp av tjenester fra sosiale entreprenører? Men vi er jo noe mer.
For Ferd er egentlig en ide om at en bedrift kan være noe mer og annet enn et sted å arbeide, et selskap som skaper verdier, et legalt objekt å beskatte. Alle disse er kritiske og nødvendige sider ved et selskap, men kanskje har vi potensial for å være noe i tillegg til det. Når jeg ser tilbake på historien, så er den preget av eiere og ledere som alltid har forsøkt både å utvikle kjernevirksomheten og å satse på helt andre områder. Om det er de eller folk rundt dem som har hatt ideene er ikke alltid så lett å vite, men initiativ har blitt satt ut i livet. Noen av disse lever videre hos andre eiere, andre forsøker vi selv å utvikle.
I 149 år, det vil si til 1998, var vi en bedrift som først og fremst var og ble sett på som en tobakksbedrift. I 2024, som 175-åring, kan vi med rette si at vi har utviklet oss videre. Det jeg er mest stolt av, er at folk med gode verdier og stort potensial velger å komme til oss og våre porteføljebedrifter. Og at andre eiere ønsker å ha oss om partnere, eller som fremtidige eiere. Den posisjonen kunne jeg ikke drømt om at vi ville oppnå, men vi tar den ikke for gitt, for det er noe vi må fortjene hver dag.
I utviklingens perspektiv er 175 år lite. Stadig skapes bedrifter som blir mer kjent og mer verdifulle enn oss. Men i motsetning til de fleste av dem kommer vi til å være her i 2199 også.
