– Det begynte med at Johan H. Andresen, Ferds eier og styreleder, ergret seg over reklameplakater og tagging på byggegjerdene som var satt opp rundt Trekanttomten. Dette var etter at Statsbyggs brakkerigger til byggingen av Nasjonalmuseet var ryddet bort, og det som er en av de aller fineste tomtene i Oslo sentrum skulle klargjøres for nye formål. Og som den sterkt kunstinteresserte mannen han er, så han for seg at de traurige kryssfinerplatene i gjerdet kanskje kunne brukes til å gi byen en ny og midlertidig kunstarena, sier Helene Gulaker Hansen, Curator & Arts Manager i Ferd. Der har hun ansvaret både for Ferds kjøp av kunst for målrettet plassering i konsernets eiendommer og for forvaltningen av Johan H. Andresens kunstsamling.
FOTOKUNST: Jo Bentdal viser skarpt fokuserte hverdagsobjekter på en av veggene rundt 3KT. Foto: Jon Gorospe
Berike byen
Ferd og Vedal kjøpte Trekanttomten i desember 2020. Og mens det arbeides med planene for det kommende bygget, har 3KT-konseptet gitt byen et livlig tilbud med kultur, lek, minigolf, utekino, bruktmarkeder, mat og drikke innenfor gjerdene, mens et godt samarbeid med Ruseløkka skole har åpnet for at skolens barn og ungdommer kan bruke tomten til forskjellige aktiviteter. Mens utsiden er blitt en arena for norsk samtidskunst.
– Vi håper at menneskene som beveger seg på og rundt Trekanttomten opplever at kunsten vi viser beriker byen. At den gjør Oslo mer fargerik, tankevekkende og interessant. Men vi vet jo ikke sikkert hvordan den blir oppfattet, og om det vi viser fungerer som kunst i det offentlige rom. Så kunsten i 3KT er også en form for laboratorium. Vi følger nøye med på om dette er noe som blir satt pris på, med tanke på om vi skal gjenta noe tilsvarende i forbindelse med andre byggeprosjekter vi har, sier Camilla Krogh, administrerende direktør for Ferd Eiendom – og legger til at Ferd Eiendom er en langsiktig byutvikler som ønsker å bidra til at byen blir mer spennende og kulere.
STORT FORMAT: De fotografiske verkene er hentet fra serier Jo Bentdal laget for noen år siden, men er her forstørret opp til 2×3 meter. Foto: Jon Gorospe
Tenke annerledes
– Samarbeidet med Helene og Johan gjør at vi kan tenke annerledes om hvordan vi kan bruke kunsten for å berike byen, både på kort og på lang sikt. Noe blir midlertidig, noe blir kanskje permanent. Erfaringene tar vi med oss videre til andre byutviklingsprosjekter, som for eksempel Marienlyst, sier hun.
Helene Gulaker Hansen understreker på sin side at det selvsagt ikke er tvil om at det er en forskjønning å dekorere byggegjerder.
– Men når vi, som her, løfter forskjønningen fra dekorasjon til kunst som etter vår oppfatning bidrar ut over at den er vakker, blir den da fanget opp av de som beveger seg i området? Og fungerer denne formen for kunst i det offentlige rom på en måte som oppleves som berikende? Det er slike spørsmål vi ønsker å komme nærmere et svar på. Og her blir erfaringene fra dette prosjektet viktige, sier hun.
Grundig prosess
Ferd har vært opptatt av å velge kunstnere og kunstnerskap på kunstens premisser, med verk som kan stå selvstendig i bybildet uavhengig av at det står på Ferds eiendom.
– Vi gikk veldig grundig til verks. Vi ønsket at det skulle være kunstnere bosatt i Norge, og hadde et forprosjekt hvor vi gjennomgikk svært mange kunstnerskap. Andresen selv deltok aktivt i hele prosessen. I tillegg til en sterk lidenskap for kunst har han en betydelig kunstfaglig kompetanse å bidra med, sier Gulaker Hansen. Hun trekker også frem samarbeidet med kulturbyrået Mesén, som arbeider med kuratering, produksjon og formidling av kunst i offentlige rom.
– De har vært dyktige rådgivere, ikke minst rent teknisk – det stilles jo helt spesielle krav til bilder som skal stå ute i vind og vær i flere år, sier hun.
Kunst på byggegjerder
Prosessen førte frem til at Ferd valgte ut fotograf Jo Bentdal, tegner, maler og installasjonskunstner Johannes Høie, og maler og grafiker Julie Ebbing, alle tre meritterte og anerkjente kunstnere på sine områder.
PORTRETTER: Jo Bentdals renessanseaktige bilder av tre unge jenter er plassert på en vegg vendt mot Nasjonalmuseet. Foto: Jon Gorospe
Jo Bentdal viser renessanseaktige portretter av tre unge jenter på en vegg vendt mot Nasjonalmuseet, på en annen vegg skarpt fokuserte hverdagsobjekter. De fotografiske verkene er hentet fra serier blitt til for noen år siden, men er her forstørret opp til 2×3 meter.
I ARBEID: Johannes Høie har arbeidet i månedsvis gjennom dager med sol, vind, snø og regn, med rikelig anledning for publikum til å se en kunstner i arbeid. Foto: Jon Gorospe
– Johannes Høies imponerende 20 meter lange maleri er imidlertid blitt til der det henger. Kunstneren har arbeidet i månedsvis gjennom dager med sol, vind, snø og regn, med rikelig anledning for publikum til å se en kunstner i arbeid. Og den fabulerende og detaljrike livsfrisen, med estetikk hentet fra tegneserier, kalligrafi og nær og fjern kunsthistorie, er blitt til på frihånd. Uten skisser, uten digitale hjelpemidler – direkte fra kunstnerens hode, forteller Helene Gulaker Hansen.
GJENBRUK: Johannes Høies 20 meter lange bilde er malt på spesialpreparert lerret. Når byggearbeidene på Trekanttomten starter, trolig høsten 2026, kan verket rulles sammen og settes opp et annet sted. Foto: Jon Gorospe
Kunst i kulvert
Også Julie Ebbing har skapt sitt verk direkte der det er å se – men i hennes tilfelle ikke mot et gjerde.
– Fra eiendommen går det en kulvert inn mot Nasjonalmuseet. Den ble benyttet til transport under innflyttingen, men er ikke lenger i bruk. Vi har fått låne den av Statsbygg, og her ga vi Julie Ebbing frie hender med spraybokser og maleverktøy. Resultatet er blitt et rått og røft verk med kraftfulle bilder og tekster, med et vell av referanser til både kunsthistorien og samtiden, og en klar feministisk undertone, sier Gulaker Hansen.
RØFT UTTRYKK: Julie Ebbing fikk frie hender med spraybokser og maleverktøy i kulverten på 3KT. Resultatet er blitt kraftfulle bilder og tekster, med et vell av referanser til både kunsthistorien og samtiden. Foto: Alex Asensi
HUMOR OG POLITIKK: Julie Ebbings verk har en klar feministisk undertone. Foto: Alex Asensi
Formidling
Ferd har også lagt mye arbeid i å formidle kunsten, i å skape interesse og gi kunnskap om verkene og kunstnerne som har skapt dem..
– Vi har forsøkt oss frem med ulike typer kunstformidling, som egne vernissager, artist talk, omvisning med kunsthistorikere under Oslo Kulturnatt, skilting på stedet, QR koder, sosiale medier og en folder. Med håp om å nå både den spesielt kunstinteresserte og den tilfeldig forbipasserende, sier Gulaker Hansen.
Slik det ser ut nå vil verkene stå frem til høsten 2026. Men hva så når gjerdene ryddes bort, kulverten leveres tilbake og det er tid for byggestart?
Gjenbruk
– Alle verkene er laget med tanke på gjenbruk. Jo Bentdals fotografier er printet direkte på solide aluminiumsplater, Johannes Høie har malt på et spesialpreparert lerret som kan tas ned og rulles sammen. Når det gjelder Julie Ebbings arbeider er veggen som dekker det som var en vei inn i Nasjonalmuseet laget demonterbar med tanke på videre bruk. Og i det hun har malt på gulvet og øvrige vegger er midlertidigheten og tilknytningen til det aktuelle en del av prosjektet. Det må oppleves her og nå, og så blir det overmalt og borte, avslutter Ferds kurator og kunstansvarlige.
