Denne lederen starter jeg i baksetet på en bil i rushtiden om morgenen i Nairobi, Kenya, mens Marte, Christian og teamet fra Abler Nordic er på vei ut for å besøke klienter av en av Ablers investeringer. Det minte meg på at i motsetning da jeg vokste opp, så er vi, og i hvert fall jeg, altfor lite ute hos de menneskene vi arbeider for og med.
Grunnen til det er nok e-mail, online-møter, og for vår del at vi også er blitt litt bortskjemt med at folk gjerne vil komme til oss. Men det er mer en forklaring enn en unnskyldning.
Det er minst tre grunner til at det er verdt å komme seg ut til leverandører, kunder, akademiske institusjoner, politikere, sivilsamfunnet generelt, og innimellom takke ja til eller spørre om å få besøke noen som ikke er direkte knyttet til den verdiskapende delen av Ferds virksomhet.
Den første grunnen er å få ny innsikt. Jeg opplever alltid at uansett hvor godt forberedt jeg er, så er læringskurven bratt i møte med noen jeg vanligvis ikke omgås, og derfor verdifull. Ofte behøver man ikke stille så mange spørsmål, folk er gjerne ivrige etter å fortelle om hva de gjør og er opptatt av. Men to spørsmål man alltid kan stille er: Hva er potensialet, og hva skal til at du får utløst det? Og hva står eventuelt i veien for det, og hva kan vi eller jeg bidra med? Disse to spørsmålene gir minst 30 minutter god samtale, og hvis du virkelig lytter, så kan du gjøre en stor forskjell med det du tar med deg.
Den andre grunnen er at tid er det mest dyrbare vi har. Den du besøker vet også dette, og derfor opplever jeg og mine kolleger ofte ekte takknemmelighet for at vi faktisk bruker tiden sammen med dem. Vi vet jo alle at vi kunne vært et annet sted, men i dag har vi valgt å være her, sammen. Det virker kanskje banalt å si det, men for meg som ikke er en glitrende tallknuser, så er fysiske møter ofte avgjørende for å kunne gjøre meg opp en mening, eller utfordre den jeg allerede har.
Den tredje og minst åpenbare grunnen til å komme seg mer ut er verdien av tilfeldigheter. Selv om vi liker å tro at vi lager strategier og planer, så er livet fullt av tilfeldigheter. Og de er der selv om man ikke forstår det. På kontoret, slavende med e-mails er det ikke ofte jeg blir klar over tilfeldighetene. Derimot, utenfor kontoret, så blir jeg bombardert med dem, og da gjelder det å være åpen. Når jeg er i en litt uvant sammenheng oppdager jeg ganske ofte at når jeg hører noe helt nytt fra noen jeg aldri har møtt før og plugger det automatisk inn i det jeg allerede vet, så ser jeg en mulighet jeg aldri tidligere har sett. For ofte bruker vi mye tid på å få bekreftet det vi allerede tror, og for lite tid på å utfordre våre fordommer og inntatte meninger. Hvis du ikke setter pris på tilfeldigheter, så går du altså glipp av mye. Ikke bare når det skjer, men fordi du kan trekke frem opplevelsen i en ny sammenheng senere, og på det tidspunktet kombinere den med andre til noe nytt og unikt.
Grunnen til at jeg sitter her på vei til en liten finansinstitusjon og klientene deres i en av forstedene til Nairobi, er jo nettopp resultatet av en rekke tilfeldigheter. I 2004 gikk jeg på et møte om det som i dag kalles «finansiell inkludering», nemlig små lån til folk i utviklingsland, og som ikke får lån i andre institusjoner. Jeg tenkte etterpå at det kunne Norge også gjøre, så jeg skrev et brev i 2006 til daværende statsminister Jens Stoltenberg og foreslo Ferd og regjeringen skulle gjøre det sammen. Hans kontor tok imot brevet, men så mistet de det. Og der kunne historien sluttet. Men så fikk Grameen Bank og Muhammad Yunus Nobels Fredspris samme år. Ok, det var mer enn en tilfeldighet, det var flaks. For da kunne jeg skrive et innlegg i Aftenposten som etterlyste brevet; «Hvor er brevet mitt, Jens?». Dette medført interesse i det politiske landskapet, og i dag har Abler Nordic reist fire fond, investert 350 millioner amerikanske dollar, gitt en finansiell avkastning og nådd mer enn 13 millioner mennesker, mer enn 90 prosent av dem kvinner. Vi reiser nå fond V.
Og nå ved lunsjtider, etter et besøk hos en kvinne som får lån til å utvikle sin lille forretning med avl av ender, gjess, griser, så vet jeg allerede hva en fin og lønnsom lærdom fra denne dagen ute er: Hun hadde begynt med en helt organisk vertikal kjøkkenhage der 75 prosent av avlingen blir solgt. Denne løsningen kan vi nå gjennom Abler Nordic spre til mange andre klienter i Afrika og andre steder i verden. Og det vil komme flere ideer fra denne turen ute på bakken.
Så kom deg ut, – rett rundt hjørnet, eller på andre siden av kloden, finnes det en person eller en opplevelse som kan skape innsikt, verdiskapning og glede. Uansett hva du deltar på, så vil tilfeldighetene være der. Forhåpentlig er det å gjøre noe ut av dem opp til deg.
