Gruppebilde av Lyst-teamet

Forfatter: Ferd, ved Signe Marie Sørensen.

Bildetekst: Engasjerende start: Lyst-teamet er godt i gang med å hente inn data fra miljøene rundt Marienlyst. F.v. Geir Haaversen, Kent Olav Hovstein Nordby, Silje Strøm og Magnus Nordal Hauken. Foto: Oda Hveem.

– Folk har vist stor interesse, noe som er ekstremt bra! Med over 1 200 deltakere og nesten 19 000 informerte, så er dette intet mindre enn rekord på hurtig-involvering i forbindelse med en plansak.

– Dette gjør at vi allerede nå har god innsikt og etablert et godt grunnlag for den videre prosessen, sier Kent Olav Hovstein Nordby hos LÉVA Urban Design. Deres metode handler om å se menneskene først, kartlegge behovene og analysere hvordan befolkningen forholder seg til området.

– LÉVA Urban Design har en egen tilnærming til dette faget som hjelper oss å sette det høyt på agendaen i prosjektet. Deres bruk av digitale verktøy og tilrettelegging til en bred involverende prosess hjelper oss med å være tilgjengelig på flere måter og overfor flere målgrupper, forteller Silje Strøm, markedsdirektør i Ferd Eiendom.

Vi ønsker å skape en ny bydel som forener historien til NRK med kunnskapsmiljøene rundt. Vi vil bidra til å gjøre Oslo til en grønnere, mer skapende og inkluderende by, sier Ferd Eiendom

Ferd Eiendom utvikler NRK-tomten

  • I februar 2020 ble Ferd eier av NRK-tomten på Marienlyst i Oslo.
  • Prosjektet blir kalt Lyst – fordi vi skal skape opplevelseslyst, bolyst og skapelyst på området.
  • Nå planlegges det nye området videre, dette arbeidet kan følges på www.lyst.no
  • Tomten er på 85 mål og vil få om lag 1 200 nye attraktive boliger.
  • Kringkastingshuset skal bevares og åpnes opp for byens beboere.
  • I Kringkastingshuset blir det rom for innovasjons- og kunnskapsnæring, hotell, konferanse­fasiliteter og et rikt kultur- og aktivitetstilbud.
  • Eiendommen skal bidra til å gjøre Oslo grønnere, mer skapende og inkluderende.

Solid grunnlag

De siste månedene har gått med til å starte dialog og kartlegge interesse blant de ulike beboerne og miljøene i og rundt NRK-tomten.

– Vi ønsker å involvere barn og unge på en engasjerende måte i prosjektet. Vi har allerede vært i kontakt med lokale barnehager og skoler. Marienlyst skole er en særlig viktig aktør for oss å involvere i de videre medvirkningsaktivitetene, og som vi kan samarbeide tett med videre, sier Magnus Nordal Hauken i LÉVA.

I tillegg har de henvendt seg til studie- og forskningsmiljøene på Blindern, som anses som svært viktige for områdets identitet og videre utvikling.

– Men vi ser at noen studieretninger har vært mer engasjerte enn andre, slik som samfunnsgeografi. Vi håper at studentene skal kjenne sin besøkstid her og få mer eierskap til prosessen videre, legger Hauken til.

Det vil ta mange år før Lyst er helt ferdigstilt. Det vil derfor være helt avgjørende å skape aktiviteter og tilbud som tilrettelegger for mangfoldig bruk underveis. Det gir folk anledning til å knytte seg til stedet, og skape gode møteplasser for både eksisterende og framtidige brukere og aktører. Analysearbeidet som nå gjøres vil danne et solid grunnlag for videre utvikling.

Strøm forteller at måten LÉVA systematiserer innsikten og løfter problemstillinger inn i prosjektet sammen med arkitektene på, er svært verdifullt.

– Innsikten bidrar også til å ivareta det sosiale bærekraftsarbeidet i prosjektet, legger hun til.

Illustrasjon over stedene som folk liker best og dårligst i nærområdet

Kvaliteter: Illustrasjonen viser de stedene som folk liker best og dårligst i nærmiljøet. De grønne utearealene og Kringkastningshuset er tydelig fremhevet som viktige kvaliteter, mens ugjennomtrengelighet på NRK-tomten er mislikt. Foto: LÉVA Urban Design

Utvikling i øyehøyde

I dag får stadig flere utbyggere øynene opp for medvirkningsprosessen, ifølge arkitekt og partner i A-lab, Geir Haaversen. Han mener en åpen og ærlig dialog med folk som har hjerte for stedet skaper forankring og kvalitet i prosjektet.

– For ti år siden begynte vi med volumene og markedet. Økonomien var driveren. Heldigvis har mye snudd siden den gang. Her skal vi utvikle i øyehøyde og spørre «hva skal til for å skape trivsel for menneskene her?», sier han. Arkitekten understreker at et bra boområde også er bra forretningsutvikling.

– Det er en direkte sammenheng mellom disse tingene. Trives man på gateplan, stiger også verdien kommersielt, utdyper Haaversen.

Silje Strøm er glad det har blitt enklere å legge til rette for god medvirkning de siste årene, og Ferd har allerede hatt flere runder med medvirkning bak seg.

– I Tiedemannsbyen har vi lykkes godt med Petersborghuset, som er et fantastisk nabolagshus med tilbud sammensatt etter bydelens og nabolagets behov. På Marienlyst har vi ambisjoner om å trekke det inn tidligere i prosessen og utvikle området videre med større innsikt og kunnskap, sier hun.

Hovstein Nordby og Nordal Hauken i LÉVA er begeistret over å få komme inn på et så tidlig stadium i Marienlyst-prosjektet.

– Ferd er en utvikler som tør å tenke annerledes. Det er veldig engasjerende og gir rom for å kunne skape noe ganske unikt som ivaretar lokale interesser og kvaliteter, sier Hovstein Nordby.

Fra innsikt til innhold

I den innledende prosessen ble det sendt ut en digital spørreundersøkelse, som de nevnte 1 200 har svart på til nå. Her har man kartlagt hvordan området brukes i dag og hvilke innspill folk har til planprosessen.

– Vi har fått gode data og innspill, som vi løfter inn i prosessen og etter hvert foredler i planarbeidet. Det vi blant annet ser, er at Marienlyst har noen særlige kvaliteter i Oslo, slik som det gode bomiljøet og tilgang til store grøntarealer, i tillegg til å være nært tilknyttet kollektivtransport og byens tilbud. Dette er kvaliteter som blir viktige å ivareta, forteller Hovstein Nordby.

Han forteller videre at undersøkelsen viser en mangel på lokale møteplasser og funksjoner som kan forsterke nabolagsfølelsen og tjenestegjøre mangfoldet i området. Dette kan for eksempel være næring, butikk, kafeer, kulturtilbud og egenorganisert aktivitet for ungdom og eldre.

– Mange ønsker at man tenker nytt rundt hvordan NRK-tomten kan åpne seg opp og at man utnytter kvalitetene i Store Studio og Kringkastingshuset til gode for lokalmiljøet og byen. Prosessen videre blir å utforske hva dette betyr, supplerer han.

Illustrasjon over bevegelsene til deltakerne i Marienlyst-undersøkelsen

En «øde øy»: Illustrasjonen viser hvor deltakerne i Marienlyst-undersøkelsen har tegnet at de beveger seg på fritiden. NRK-tomten (rød stiplet linje) er i dag en «øy» mange beveger seg rundt. Foto: LÉVA Urban Design

Steg for steg

Det neste steget i medvirkningen blir å få opp et fysisk infopunkt på tomten der de kan involvere barn og unge, samt initiere til dialog og arbeidsverksteder med ulike særgrupper som kan engasjere til skaperlyst.

Når analysene er klare, vil de etter hvert løftes frem for Plan- og bygningsetaten for å sikre at alle parter sitter med samme innsikt for videre reguleringsarbeid.

– NRK-tomten ligger i et grønt, hyggelig, trygt og familievennlig område, selv uten at vi gjør noe her. Spørsmålet er hvordan vi kan løfte det som er bra og tilby noe mer av verdi, sier arkitekt Haaversen. Han har troen på at medvirkningen vil gi gull til ideene.

– Det gjelder å ha åpent sinn og at man ikke i ren uvitenhet, selv om det er i beste mening, gjør noe folk ikke vil ha, sier han og legger til;

– Man må stole på at de gode ideene kan komme senere i prosessen.

Nøkkelen til Lyst

Innholdet i Kringkastingshuset skal vokse frem over tid. Utfordringen er å ivareta og styrke identiteten og historien, samtidig som man legger til rette for skapelyst og opplevelseslyst. Innovasjonsdistriktet skal integreres på en god måte, og det er mange faktorer som skal spille på lag for å gi befolkningen et sted man ønsker å bruke aktivt.

– Nøkkelen er hvordan vi skal bruke Kringkastingshuset og gi rom for at folk kan ta del i Marienlyst som et nytt levende nabolag. Denne prosessen blir viktig for å treffe spiker’n på huet om hvordan dette området kan åpne seg opp og skape noe unikt, sier Hovstein Nordby.

Det som på mange måter er den største utfordringen, er også områdets kanskje store styrke.

– Man ønsker jo et sted med en sterk identitet, og det har vi her. Når dette en dag er ferdig, håper jeg at hårene reiser seg på armene og at man tenker «dette er Marienlyst», smiler Haaversen.