Et fengselsår er beregnet til å koste kriminalomsorgen nærmere 1 million kroner. I tillegg kommer kostnader til politi og rettsvesen, samt kostnader i forbindelse med skader og ulemper for de som rammes av kriminalitet.
Yoga og livsmestring med Back in the Ring
Såkalte gjengangerkriminelle har så mye som 63 prosent tilbakefallsrate til fengsel dersom de ikke får oppfølging (tall fra straffesaksregisteret). Dette skal altså den innovative finansieringsmodellen få bukt med, gjennom pilotprosjektet med organisasjonen Back in the Ring, som nettopp skal tilby oppfølging til motiverte innsatte.
– Dersom målene nås vil de få utbetalt 4,4 millioner, men de vil ha betydelige kostnader i gjennomføringen av prosjektet. Derfor kontaktet de oss for hjelp med finansiering underveis. Back in the Ring må lykkes godt for å få dekket egne kostnader og kan risikere tap dersom målene i kontrakten ikke nås. Vi synes selskapet har en spennende løsning og de kan vise til gode resultater. Vi er derfor villige til å ta denne risikoen, forteller Espen Daae, Investeringssjef for sosiale investeringer hos Ferd Sosiale Entreprenører.
Back in the Ring retter seg mot dem har lett for å falle tilbake til kriminelle atferdsmønstre, men som ønsker å rette opp kursen, ta tak i livet og bygge en meningsfull hverdag. Ifølge daglig leder Alexander Medin handler tilbudet i stor grad om å skape en dypere innsikt i egen adferd og egen iboende kraft. Ved å tilby innsatte yogaklasser, aktiviteter, fysisk trening, arbeidstrening og utdannelse gir de de innsatte mulighet til å oppleve den positive endringen som oppstår når man lærer seg å ta aktive og konstruktive valg.
– Å praktisere yoga er å øve seg på å leve. Du lærer deg å puste i krevende situasjoner, stå i utfordringer, og finne stabilitet, styrke og sinnsro. I tillegg lærer du deg å tåle smerte og erkjenne egen rastløshet. Ikke flykte unna, men være tilstede, kjenne sårbarhet, møte deg selv og likevel gjennomføre, sier han.
Forebygging på tvers av kommunegrenser
Pilotprosjektet har bakgrunn fra Stortingsmelding 12 (2014-2015) og er et samarbeid mellom Back in the Ring og kommunene Larvik, Sandefjord, Tønsberg, Færder. Ferd Sosiale Entreprenører dekker deler av Back in the Rings kostnader i prosjektperioden til målene er nådd, og midlene tilbakebetales av stat og kommune i fellesskap. Back in the Ring-prosjektet startet opp 1. mai i år og stiftelsen skal jobbe med 20-30 personer i året over to år. Nå jobbes det med å rekruttere deltakere i aldersgruppen 18–30 år blant innsatte i regionens fengsler. Deltakerne rekrutteres mens de fortsatt sitter inne, men hovedjobben starter når de kommer ut.
– Deltakerne må ønske dette, samtykke og forplikte seg til å delta. Gjennom Back in the Ring lærer de seg å finne andre måter å mestre livene sine på enn med kriminalitet, forteller Daae, som har stor tro på prosjektet.
Målbar effekt mot utenforskap
Norge har lenge nytt godt av god kommuneøkonomi, men en tøffere virkelighet fremover innebærer at man må se på mer effektive virkemidler. Ferd Sosiale Entreprenører har derfor lenge jobbet med å inspirere det offentlige til å investere i effekt og ikke bare i aktivitet.
Back in the Ring får betalt utfra hvor stor reduksjon de klarer å oppnå, altså en stykkpris per person som ikke ender tilbake i kriminalitet innen ett år. I følge Daae er piloten meget innovativ i norsk sammenheng, og det er første gangen en effektkontrakt er lagt ut som en offentlig anskaffelse i Norge. For Ferd Sosiale Entreprenører er effektkontrakter et viktig virkemiddel fordi det snur offentlige midler fra reparasjon til forebygging.
– Det er allerede testet ut flere effektontrakter innenfor dette feltet med veldig gode resultater. Det ble blant annet gjennomført en effektontrakt rettet mot gjengangerkriminelle i Peterborough i England med så gode resultater at de stoppet prosjektet før det var ferdig og integrerte metoden i det ordinære arbeidet, forteller han.
Daae understreker at utenforskap grunnet rus, vold og kriminalitet ofte kommer av at samfunnet på en eller annen måte har feilet.
– Gjennom å jobbe med positiv endring og mindre med straff, tror vi at vi kan skape bedre liv for dem det gjelder. Samtidig er det god samfunnsøkonomi, legger han til.