Han er selverklært supernerd og har jobbet med kunstig intelligens lenge før det var på alles lepper – og skjermer. Her gir han oss et innblikk i hva som beveger seg innenfor feltet, og deler sine ferskeste tek-tips.

Tekst: Ferd, ved Signe Marie Sørensen
Foto: Sveninung Bråthen

Conradi ble ansatt som Head of Digital i Ferd i juni i år. Etter knappe tre måneder i Dronning Mauds gate, har han allerede rukket å bygge mye av den digitale grunnmuren i Ferd. En app for enklere utleie av firmahyttene har han også fått på plass.

– Med AI kan jeg sitte og lage alt dette på noen dager – ting som egentlig kunne ta måneder og år å få på plass før, sier han.

Vil utviklingen innen kunstig intelligens flate ut?

På sitt mest optimistiske tror han AI kan løse klimakrisen og produksjon av ren energi. På sitt mest pessimistiske frykter han at verdenssamfunnet ikke vil kunne enes om hvilke verdier vi skal basere maskinlæringsmodellene på.

– Vi trenger noen felles kjøreregler før utviklingen fortsetter, sier Conradi, som er ærlig på at han bekymrer seg for samarbeidsevnene til både verdensledere og tek-moguler.

Samtidig er han ganske sikker på at utviklingskurven vil flate ut, ettersom vi hverken har nok datakraft eller silisium-chipper, som brukes i det aller meste som finnes av moderne teknologi.

– Det viktigste vi kan gjøre nå er å raffinere den teknologien vi har. For bedrifter handler det om struktur og sikkerhet, automatisering og reell effektivisering av prosesser, sier han.

BRA RIGG: Christopher Conradi, Head of Digital i Ferd, er alltid på søken etter nye digitale verktøy. Da er det viktig å ha riggen til å kunne teste ut det som kommer. Foto: Sveinung Bråthen

AI i arbeidslivet: Blir vi egentlig mer effektive?

Med AI som allemannseie både privat og på jobb, skulle man kanskje tro at maskinene tar over noen av arbeidsområdene, slik at folk flest får mer fritid. Likevel er han opptatt av et paradoks han ser i store deler av næringslivet:

– Alle blir raskere, men ingen tjener mer – fordi konkurrentene også blir raskere, og prisene synker i takt. Resultatet er at tempoet øker, uten at noen egentlig får puste ut, forklarer Christopher.

Han tror det handler om at vi fortsatt er i en testfase, der de fleste fortsatt bruker mye tid på å eksperimentere og teste nye måter å gjøre ting på.

– Sparer du ti minutter på å skrive en e-post, så bruker du kanskje tjue minutter på å leke deg med noe du aldri skal bruke, sier han og trekker på smilebåndet.

Og leken vil han ikke kimse av.

– Vi er alle på en slags reise, og leken er en viktig del av den, legger han til.

Nysgjerrighet fremfor teknisk kompetanse

Selv om AI-verktøyene stadig blir kraftigere, mener Conradi at menneskene bak dem blir viktigere, ikke mindre viktige.

– AI kan gjøre mye av det kjedelige og tidkrevende arbeidet, men du trenger et menneske som tør å si: her tar den feil, fordi … . Da må kompetansen være der, sier han.

Den egenskapen han tror blir aller viktigst framover, er likevel ikke teknisk kompetanse, men nysgjerrighet.

– Nysgjerrige mennesker er sjelden late. De er sultne på kunnskap, og jeg tror vi som samfunn må bli mye flinkere til å dyrke fram den nysgjerrigheten, sier Christopher, som selv setter pris på å føles seg som den «dummeste» i rommet:

– Det er forfriskende og gøy, og du lærer så enormt mye på den måten.

Stemmestyrt AI – slik bruker du det

Hva er stemmestyrt AI?
Stemmestyrt AI handler om å snakke i stedet for å skrive med AI. Christopher erfarer selv at det er en langt mer effektiv og dynamisk måte å benytte seg av AI-verktøyene på. Hvorfor?

– Du er raskere i taletøyet enn med tastaturet, og tankene flyter bedre når du prater. I tillegg er det jo veldig praktisk at du kan gjøre det hvor som helst, enten du er i bilen eller ute og spaserer.

Han anbefaler å be AI-en innta en rolle som passer temaet du vil drøfte eller situasjonen du er i. Be den være en gravende journalist, en faglig kritiker eller en rådgiver med den ekspertisen du har behov for der og da.

Når bør du bruke stemmestyrt AI?
Så ofte som mulig, og særlig når du har behov for å resonere, drøfte eller sparre. Bruk den til å tenke høyt, brainstorme eller «tømme hodet», og når du trenger hjelp til å strukturere tankene.

– Be den oppsummere samtalen for deg som tekst etterpå, eller hjelpe deg med et raskt førsteutkast til en e-post basert på tankene du har delt, tipser Conradi.

Selv bruker Conradi metoden aktivt, og har koblet ulike AI-verktøy opp mot hverandre, slik at de har med seg en dypere forståelse for kontekst inn i samtalene.

Når bør du ikke bruke stemmestyrt AI?
– Når veien er målet. Altså når du selv skal lære noe nytt, skrive noe personlig, som en bryllupstale, for eksempel – eller når prosessen med å formulere deg er selve poenget. Da bør du koble deg av, og gjøre jobben selv, sier han.

Christophers tips
Bruk mer stemme, mindre fingre på tastaturet. Prøv appen Voice Ink, som kjører lokalt på maskinen – raskere, og uten at noe sensitivt forlater din egen PC.