Conradi ble ansatt som Head of Digital i Ferd i juni i år. Etter knappe tre måneder i Dronning Mauds gate, har han allerede rukket å bygge mye av den digitale grunnmuren i Ferd. En app for enklere utleie av firmahyttene har han også fått på plass.
– Med AI kan jeg sitte og lage alt dette på noen dager – ting som egentlig kunne ta måneder og år å få på plass før, sier han.
Vil utviklingen innen kunstig intelligens flate ut?
På sitt mest optimistiske tror han AI kan løse klimakrisen og produksjon av ren energi. På sitt mest pessimistiske frykter han at verdenssamfunnet ikke vil kunne enes om hvilke verdier vi skal basere maskinlæringsmodellene på.
– Vi trenger noen felles kjøreregler før utviklingen fortsetter, sier Conradi, som er ærlig på at han bekymrer seg for samarbeidsevnene til både verdensledere og tek-moguler.
Samtidig er han ganske sikker på at utviklingskurven vil flate ut, ettersom vi hverken har nok datakraft eller silisium-chipper, som brukes i det aller meste som finnes av moderne teknologi.
– Det viktigste vi kan gjøre nå er å raffinere den teknologien vi har. For bedrifter handler det om struktur og sikkerhet, automatisering og reell effektivisering av prosesser, sier han.
BRA RIGG: Christopher Conradi, Head of Digital i Ferd, er alltid på søken etter nye digitale verktøy. Da er det viktig å ha riggen til å kunne teste ut det som kommer. Foto: Sveinung Bråthen
AI i arbeidslivet: Blir vi egentlig mer effektive?
Med AI som allemannseie både privat og på jobb, skulle man kanskje tro at maskinene tar over noen av arbeidsområdene, slik at folk flest får mer fritid. Likevel er han opptatt av et paradoks han ser i store deler av næringslivet:
– Alle blir raskere, men ingen tjener mer – fordi konkurrentene også blir raskere, og prisene synker i takt. Resultatet er at tempoet øker, uten at noen egentlig får puste ut, forklarer Christopher.
Han tror det handler om at vi fortsatt er i en testfase, der de fleste fortsatt bruker mye tid på å eksperimentere og teste nye måter å gjøre ting på.
– Sparer du ti minutter på å skrive en e-post, så bruker du kanskje tjue minutter på å leke deg med noe du aldri skal bruke, sier han og trekker på smilebåndet.
Og leken vil han ikke kimse av.
– Vi er alle på en slags reise, og leken er en viktig del av den, legger han til.
Nysgjerrighet fremfor teknisk kompetanse
Selv om AI-verktøyene stadig blir kraftigere, mener Conradi at menneskene bak dem blir viktigere, ikke mindre viktige.
– AI kan gjøre mye av det kjedelige og tidkrevende arbeidet, men du trenger et menneske som tør å si: her tar den feil, fordi … . Da må kompetansen være der, sier han.
Den egenskapen han tror blir aller viktigst framover, er likevel ikke teknisk kompetanse, men nysgjerrighet.
– Nysgjerrige mennesker er sjelden late. De er sultne på kunnskap, og jeg tror vi som samfunn må bli mye flinkere til å dyrke fram den nysgjerrigheten, sier Christopher, som selv setter pris på å føles seg som den «dummeste» i rommet:
– Det er forfriskende og gøy, og du lærer så enormt mye på den måten.