Da fem elever på Entreprenørskapslinja ved Thora Storm videregående skole i Trondheim skulle starte ungdomsbedrift, vendte de blikket mot maritim sektor.
– Vi tok kontakt med rederier i Trondheim og spurte hvilke utfordringer de sto overfor. Da oppdaget vi at det manglet en god løsning for merking og sporing av tau, forteller Louise Bjørnevik-Tho, som er daglig leder i Moore UB.
PROTOTYP: Trosse med sporingsteknologi i kjernen. Illustrasjon: Moore UB
Uten sporing er det vanskelig å vite hvor lenge et fortøyningstau har vært i bruk og når det bør skiftes ut. Derfor kan brukbare tau bli kassert, mens manglende informasjon om materialene gjør dem vanskelige å resirkulere. Moore anslår at 81 millioner meter tau kastes unødvendig på verdensbasis hvert år, til en kostnad på 18,4 milliarder kroner.
– Løsningen vår er å legge en sporingsbrikke i kjernen av tauet, som kan leses av med en skanner vi har utviklet. Da får man informasjon om blant annet hva tauet er laget av, sertifisering og hvor lenge det har vært i bruk, sier hun.
Løsningen er også aktuell i møte med kommende EU-krav til sporbarhet.
Moore har allerede utviklet en prototyp der sporingsbrikke, skanner og programvare fungerer sammen.
– Produktet må utvikles videre og bli mer robust. Vi har en avtale med Wilhelmsen, og hvis de er fornøyd skal det testes videre ved taufabrikken deres i Slovakia. Vi ser store muligheter for å skalere løsningen, ikke bare innen shipping, men også til andre deler av maritim industri, forteller hun.
STUDIETUR: Elevene i Moore ombord i Boa Birk, en taubåt i Trondheim som brukes til slepeoppdrag langs kysten, for å se på deres bruk av tau. Foto: Privat
Til topps i Europa
Å drive ungdomsbedrift er en del av undervisningen på Entreprenørskapslinja ved Thora Storm. Gjennom Ungt Entreprenørskap (UE) deltok Moore først i fylkesmesterskapet i Trøndelag og deretter i NM, der de ble kåret til Norges beste ungdomsbedrift.
– Det var utrolig spennende å se hva ungdomsbedrifter fra hele landet jobber med. At sentrale personer fra næringslivet stiller opp, gjør også at vi føler oss verdsatt og tatt på alvor, sier Bjørnevik-Tho.
NM-seieren ga plass i Gen-E i Riga i juli, europamesterskapet som arrangeres av JA Europe og samler de beste ungdoms- og studentbedriftene fra mer enn 40 land.
Før avreise ble Moore invitert til Ferd for å finpusse presentasjonen de skulle bruke i konkurransen. Flere Ferd-ansatte hadde deltatt i juryarbeidet under NM og ga elevene tilbakemeldinger fra et investorperspektiv.
– Vi fikk råd om hvordan vi kunne ordlegge oss og forbedre innlegget. Det var veldig nyttig å få tilgang til kompetanse vi ikke nødvendigvis har på skolen. Det jeg også merket hos Ferd, var den genuine interessen. De tok oss seriøst selv om vi bare er ungdommer, sier Bjørnevik-Tho.
I Riga gikk Moore helt til topps og vant JA Europe Innovation of the Year Award. De mottok også The FedEx Access Award, som løfter frem løsninger med potensial til å skape verdi på tvers av landegrenser.
Nå går de fem elevene i tredje klasse. Entreprenørskap står ikke lenger på timeplanen, men Moore utvikles videre på fritiden.
– Vi ser potensialet og verdien i det vi driver med. Alle ble veldig motiverte etter EM, så vi har absolutt tenkt å følge ideen videre, sier Louise Bjørnevik-Tho.
EUROPAMESTRE: Moore UB vant to prestisjefulle priser under Gen-E 2026 i Riga i juli. F.v.: Oliver Dalåmo Frivold, Kornelius Bade Rygh, Jonathan Ulrich Seitz og Louise Bjørnevik-Tho. Christian V. P. Gustavsen var i Singapore da bildet ble tatt. Foto: Ungt Entreprenørskap
Læring i praksis
Thora Storm har markert seg med flere NM-titler og deltakelser i EM for ungdomsbedrifter de siste årene. Skolens rendyrkede entreprenørskapslinje ble etablert i 2007 og er den eneste i sitt slag i Norge.
– Det å drive ungdomsbedrift er ikke målet i seg selv. Elevene må være kreative og ha mot, men de må også lære å samarbeide, bygge hverandre gode og bruke analytiske ferdigheter. Ungdomsbedriften er en eksepsjonelt god metode for å trene på dette, forteller seksjonsleder Mette Schevik.
Samtidig må elevene undersøke om ideene har livets rett og opparbeide seg kunnskap om markedet de vil inn i.
– Vi jobber mye med «proof of concept» og analyse. Målet er at elevene skal være klare til å trykke på play-knappen dersom markedet vil ha det de har utviklet, sier Schevik, som er imponert over hva Moore har fått til på under ett år.
– De hadde fem timer i uka på Entreprenørskapslinja som var satt av til å jobbe med Moore, men i praksis la de ned langt mer tid enn det. De jobbet videre på eget initiativ, samtidig som de skulle følge opp andre fag og fritidsaktiviteter, sier hun.
Kontakten med næringslivet er en viktig del av undervisningen. Bedriftene bidrar med kunnskap og åpner dører, samtidig som elevene kan utfordre etablerte måter å tenke på.
– 17-åringer er ennå ikke formet av universitetsverdenen, de tør å stille kritiske spørsmål og har en nesten uimotståelig tro på at alt er mulig. Hvis noen skal endre verden, er det dem, fastslår Schevik.
SEKSJONSLEDER: Mette Schevik ved Entreprenørskapslinja på Thora Stor Videregående skole. Foto: Privat
Langvarig engasjement
Ferds engasjement i Ungt Entreprenørskap går langt tilbake. Johan H. Andresen har sittet i styret i både UE Norge og JA Europe. Under Gen-E i Riga presenterte han årets Ferd’s List, som hedrer tidligere JA-deltakere som har utmerket seg som entreprenører og ledere.
– Grunnen til at vi har engasjert oss så lenge, er at metoden fungerer. Unge får prøve seg på noe annet enn de tradisjonelle skolefagene og erfare hva som kreves for å drive en bedrift, men innenfor trygge og kontrollerte rammer, sier investeringsdirektør Tom Erik Myrland i Ferd, som tok over etter Andresen i styret i UE Norge.
I ungdomsbedrifter får elevene praktisk erfaring med blant annet økonomi, kommunikasjon og samarbeid.
– Vi har hørt mange fine historier om elever som kanskje ikke trives så godt i den klassiske skolen med pugging og teori, men som her får en arena hvor de kan skinne, sier Myrland.
Erik Bjørstad, direktør i Ferd Impact Investing, satt i juryen som kåret Moore til Norges beste ungdomsbedrift.
– Moores idé er veldig god, med en tydelig bærekraftsdimensjon, og det er imponerende at den er utviklet av videregåendeelever. Vi synes det er svært positivt å kunne støtte unge som vil skape noe, og ikke minst se dem lykkes utenfor landets grenser. Ungt Entreprenørskap er en glimrende måte å løfte frem nye gründertalenter på, sier han.
Ekte engasjement
Ungt Entreprenørskap kobler skole og arbeidsliv gjennom programmer fra grunnskolen til høyere utdanning. Ifølge daglig leder Heidi Austlid møter organisasjonen rundt 130.000 barn og unge hvert år, mens elever og studenter etablerer om lag 7500 bedrifter.
– Verden endrer seg raskt, og vi trenger mennesker som kan samarbeide, se muligheter og ta initiativ. Det er ferdigheter barn og unge må få trene på, og derfor kobler vi skolen med arbeids- og næringslivet, forteller hun.
Programmene lar unge både løse konkrete utfordringer for andre og utvikle egne ideer og bedrifter.
– Alle skal ikke bli gründere, men det de får trene på er avgjørende framtidskompetanser. Vi skaper øvingsarenaer for å skape verdi med andre, for andre og for seg selv, sier Austlid.
DAGLIG LEDER: Heidi Austlid i Ungt Entreprenørskap Norge. Foto: Ungt Entreprenørskap
Hun trekker frem ungdommene i Moore som i Riga presenterte sin løsning på engelsk for en jury bestående av næringslivstopper og fageksperter.
– De tok Europa med storm fordi de leverer en løsning som er så eksepsjonelt bra at den bidrar til å løse noen store globale utfordringer for havet. Det var fantastisk å se dem stå der og hevde seg i en reell europeisk konkurranse, sier hun.
Hun mener Ferd skiller seg ut ved at engasjementet er langsiktig, internasjonalt og involverer de ansatte direkte.
– Ferd-ansatte stiller opp i juryer, er mentorer og bidrar til å løfte ungdommene. Ferd investerer ressurser for å bidra til den skaperkraften vi trenger fremover, og det viser et ekte engasjement. Ferd tar også et stort europeisk og globalt ansvar. Det er noe jeg mener flere burde lære av, sier Heidi Austlid.
