Should I stay or should I go now?
If I go there will be trouble
And if I stay it will be double
Dette er noen av de innledende strofene i The Clash-hiten fra 1981. Og de er nok ganske beskrivende for det dilemma en del eiere i Norge nå har etter svært store økninger i skattetrykket. Noen eiere har allerede bestemt seg, og starten på en exodus til Sveits er allerede fyldig dokumentert.
Det ville åpenbart bli bråk når eierne flytter, og som vi har sett, – anklagene haglet. Det er jo dessuten mange ulemper med å bryte opp fra et hjemsted, så diskusjonene i mange hus og styrerom har sikkert vært livlig. Men det er ikke like åpenbart at det også ville bli trøbbel hvis de ble værende i Norge, og hvor gunstig det er for bedriftene deres at eierne faktisk flytter utenlands.
Rent likviditetsmessig er det utvilsomt svært gunstig for bedriftene om de største eierne flytter. Dette reduserer behovet for å betale utbytte til formueskatt. De eierne i samme bedrift som ikke flytter, og enda mer de utenlandske eierne, nyter alle godt av at bedriften er mer verdt ved at mer penger blir igjen i den. Med en sterkere balanse, som gir bedre lånebetingelser hos banken, er bedriften i stand til å by høyere på store prosjekter, akseptere lavere marginer, tilby ansatte bedre betingelser, – ja kort sagt, bedriften blir mer konkurransedyktig. Det er altså ekstremt lønnsomt å flytte, både for eierne og for bedriften. For store bedrifter snakker vi om millioner spart, – hver dag. Dette er en av grunnene til at folk flytter. Og det er krevende for eierne i andre bedrifter som blir igjen, og skal konkurrere mot de utflyttede. Men jeg klandrer ikke dem som flytter.
En annen grunn til at eiere flytter ut av Norge er at de rett og slett ikke har kontanter til å betale skatten. Joda, de har verdier i form av aksjer, eiendom, og driftsmidler, men de har ikke penger i banken som de kan overføre til skattemyndighetene. Kontantene eksister altså ikke. Når eierne ikke vil at bedriften deres skal betale ut ekstra utbytte for at de skal kunne betale sin skatt, eller bedriften kanskje ikke kan betale, så er det som i spillet Monopol: Når du trekker skattekortet, så må du selge noe for å betale skatteregningen din.
For de som eier aksjer i børsnoterte selskaper, så kan det å selge aksjer være en mulighet, men det er surt å gjøre det under tvang, spesielt hvis du fortsatt ønsker å være en aktiv eier. Hvis du derimot eier aksjer i unoterte bedrifter eller i eiendom, så er det langt vanskeligere å selge noen aksjer, siden disse ikke er likvide, det vil si, det er få eller ingen kjøpere. Så det kan være både nødvendig og riktig for eieren å flytte.
En annen grunn til å flytte til et mer skattegunstig land er hvis man ønsker å gi bort svært store summer til gode saker. Det er åpenbart lettere å få til dette hvis man ikke må betale bedriftsskatt, utbytteskatt og formueskatt før man faktisk kan overføre til formålet man ønsker å bidra til. Dessuten blir jo bedriftene på denne måten ikke stadig tømt for midler på grunn av eierens giverglede.
Likevel tror eierne i Ferd fortsatt at selv om Ferd og vi ville hatt mange flere milliarder til disposisjon hvis vi bodde i Sveits, til både kommersielle og andre gode saker, så kan vi likevel gjøre en større forskjell i og fra Norge. Det har mye å gjøre med hvordan vi har tiltrukket oss folk med gode verdier og stort potensial, og hvordan Ferd er organisert for å kunne anvende selskapet som en plattform for positiv endring. Et slikt selskap, og det aktive eierskap av det, kan ikke enkelt flyttes.
Men ikke ta eiere for gitt. For selv om det som kjent er veldig dårlig med tiur og sjøørret i Sveits, så henger en avsluttende The Clash-strofe fortsatt i luften:
So ya gotta let me know
Should I stay or should I go?
God jul og godt nytt år!
