Ove Taklo hadde lenge syklet mye, gjerne alene og ofte til og fra jobb. Han ble vervet til Team Rynkeby i sykkelgarderoben ved Ferds kontorer av en annen syklist, og i dag er han visekaptein på Oslo-laget. Engasjementet fyller mye av fritiden ved siden av jobben som økonomidirektør i Ferd.
– Jeg kaller det jobb nummer to! Syklingen var inngangsporten min, men etter hvert har det handlet mer om å bidra til noe som er større enn en selv. Det er motiverende å komme til Paris og se mennesker med ulike forutsetninger mestre noe de kanskje aldri hadde trodd de skulle klare. Jeg har fått venner for livet og bidrar samtidig til noe veldig meningsfylt, sier han.
I FERDS LOKALER: Visekaptein Ove Taklo og kaptein Knut Magne Kolstadbråten på Team Rynkebys Oslo-lag. Foto: Team Rynkeby
Viktig døråpner
Turen til Paris er avslutningen på en innsats som pågår gjennom hele året.
– Paris er desserten for oss alle. Nye medlemmer kommer inn i august, og gjennom høsten jobber vi med innsamling og med å få med støttespillere. Om vinteren trener vi innendørs, og fra april er det tre utetreninger i uken. Kravet er å ha 2500 kilometer utendørs i beina før vi starter turen til Paris, slik at kroppen er klar og alle sykler trygt, forteller Taklo.
Deltakerne er i alle aldre og stiller med svært ulik sykkelerfaring.
– Vi har folk med veldig ulik bakgrunn, og «alle skal med» er et viktig prinsipp. Du trenger absolutt ikke å være topptrent syklist når du begynner, sier han.
Deltakerne betaler selv for sykkel, utstyr og andre utgifter. For tredje året på rad er Ferd med som støttespiller på øverste sponsornivå – Platinum. Taklo mener at støtten fra Ferd også gjør det lettere å få med andre.
– Når vi kontakter bedrifter er det fint å kunne vise til Ferd. At en så stor aktør støtter Team Rynkeby, åpner dører til andre mulige støttespillere, påpeker han.
Rammer hele familien
En av Taklos lagkamerater er Ronny Løvvold fra Stokke. Sønnen Timian har levd med nevroblastom siden han var tre år gammel. Det er en sjelden kreftform som først og fremst rammer små barn. Da sykdommen ble oppdaget hadde kreften allerede spredd seg til skjelettet, og familien fikk beskjed om at utsiktene var svært usikre.
Løvvold husker fortsatt dagen de satt på et kontor på Rikshospitalet og fikk vite hvor alvorlig situasjonen var.
– Min første tanke var: «Når skal Timian dø?», mens samboeren min tenkte: «Når blir Timian frisk igjen?» Vi fikk akkurat den samme beskjeden, men reagerte helt forskjellig, minnes han.
PERSONLIG MOTIVASJON: Timian (13) har levd med kreft siden han var tre år. Pappa Ronny Løvvold har syklet til Paris med Team Rynkeby to ganger for å bidra til innsamlingen til forskning på barnekreft. Foto: Privat
Timian fikk cellegift og ble operert, men fikk senere et alvorlig tilbakefall. Da behandlingsmulighetene begynte å bli få, ble saken lagt fram for etisk råd ved Rikshospitalet, som sa nei til videre behandling ut fra en kost-nytte-vurdering. En av legene foreslo likevel å prøve en type strålebehandling som tidligere var forsøkt på andre pasienter.
– Behandlingen førte til at Timian ble radioaktiv og måtte være isolert i tre uker, men den ser ut til å ha hatt svært god effekt. Kreften finnes fortsatt i skjelettet, men har holdt seg stabil. I dag er Timian 13 år og har stort sett levd et normalt liv siden han var fire, forteller Løvvold.
Mens Timian lå på sykehuset, måtte foreldrene dele tiden mellom ham og livet hjemme. Storebror Tinius var mye hos besteforeldrene, og Løvvold husker hvor krevende det var å komme utslitt hjem fra sykehuset og samtidig skulle være til stede for ham.
– Når et barn får kreft, rammer det hele familien. Derfor blir jeg utrolig ydmyk og rørt over lagkameratene mine i Team Rynkeby, som frivillig bruker så mye av sin egen tid, penger og energi på å samle inn penger til forskning på barnekreft. Jeg er overbevist om at forskningen vil gi oss langt bedre behandling i fremtiden. Det krever enorme summer, og hvert bidrag er med på å bringe oss videre, sier han.
Sykling som medisin
Flere år med sykdom og usikkerhet satte spor i Ronny Løvvold.
– Jeg er en som fort krisemaksimerer, og i en periode gikk jeg til psykiater. På jobben i Kongsberg Maritime fungerte jeg greit, men hjemme merket familien at jeg var blitt en mørkere Ronny. Jeg slet med tunge tanker og var ikke den lekne og morsomme pappaen lenger, forteller han.
Samboeren og sønnene hadde lest om Team Rynkeby og mente at det kunne være noe for ham.
– Jeg er ganske introvert og ikke den som oppsøker en gjeng med fremmede av meg selv, så det var ikke opplagt at dette var noe for meg. Men jeg søkte og kom med, og møtte en utrolig fin gjeng, sier han.
Løvvold hadde knapt syklet siden barndommen, og hadde aldri sittet på en racersykkel. Han begynte å pendle til Oslo for å trene med laget, og fellesskapet ga ham et nytt holdepunkt i hverdagen.
– Plutselig var det ikke bare jobb og hjem som fylte dagene. Jeg fikk noe annet å rette oppmerksomheten mot og fant en mening i å være med. For meg var det rett og slett mye medisin i Team Rynkeby, og familien sier at jeg ble en mer harmonisk mann og pappa.
MÅLFEST: 11. juli nådde lag fra 80 land målstreken i Paris. Underveis samlet de inn 110 millioner kroner til organisasjoner som arbeider for barn med kritiske sykdommer. Foto: Team Rynkeby
I samme retning
Ronny Løvvold er svært takknemlig for at Ferd støtter Team Rynkeby.
– Det betyr veldig mye at Ferd velger å bidra. Det er kombinasjonen av penger, tid og mennesker som trekker i samme retning som gjør en forskjell. Team Rynkeby er et konkret bevis på hva vi kan få til når mange jobber mot et felles mål, sier han.
For Ove Taklo ligger mye av motivasjonen i menneskene han har møtt gjennom laget. Flere har barn som lever med kreft, mens andre har mistet barn til sykdommen.
– Det gjør formålet veldig konkret. Vi liker å sykle, men det er ikke sykkelturen i seg selv som er det viktigste. Det er fellesskapet og muligheten til å samle inn penger til forskning som gjør at jeg bruker så mye tid på Team Rynkeby. Når så mange bidrar, fra syklistene til støttespillere som Ferd, kan vi få til mye sammen, sier han.
