Eikaklinikken: Håndsrekning til Oslos mest utsatte

For mange i Oslos rusmiljø er behovet for helsetjenester stort. Og tilgangen vanskelig: De opplever å bli avvist hos legevakten. Noen har ikke fastlege, eller en fastlege som ikke vil hjelpe av frykt for å bryte retningslinjer for medikamentforskrivning. Andre er i en situasjon hvor de ikke kan benytte seg av fastlegen de har, for eksempel på grunn av ubetalte egenandeler, uheldige episoder på legekontoret, eller en mer generell frykt for «narkomane».

«De narkomanes lege»

Sverre Eika var en lege som følte ansvar for denne utsatte gruppen. «De narkomanes lege», ble han kalt, og han brukte mesteparten av sitt yrkesaktive liv til å ta seg av rusbrukere. Han var dypt bekymret for pasientgruppens rettigheter, og mente at myndighetene ikke gjorde nok for å bedre deres livssituasjon. «Med empati og rettferdighetssans hjalp han mange av de aller dårligste, de som falt utenfor alle hjelpetilbud og ordninger», skrev Tidsskrift for Legeforeningen i sin nekrolog da Eika brått ble syk og døde i 2021, bare 55 år gammel.

Det hører med til historien at Sverre Eikas engasjement for de svakest stilte i Oslos rusmiljø førte til at han tøyde grenser og la seg ut med mange i og utenfor helsevesenet. Han hadde liten sans for Norges offisielle rusmiddelpolitikk og restriktive holdning til legemiddelbasert rusbehandling (LAR), og han var ikke redd for å utfordre retningslinjene. Det førte til flere tilsynssaker, men han gikk fri hver gang. Og i mai i fjor kom nye retningslinjer, som et godt stykke på vei kom Eikas synspunkter i møte.

Klinikk i Sverre Eikas ånd

Nyheten om Sverre Eikas død førte til usikkerhet og fortvilelse i pasientgruppen han hjalp. Hvem skulle de vende seg til nå?

Svaret kom fra Foreningen Tryggere Ruspolitikk og en gruppe ildsjeler som ville realisere det Eika hadde ønsket å få til. I hans ånd ble Eikaklinikken etablert i slutten av 2021som en enhet under foreningen, finansiert gjennom private bidrag fra Ferds hovedeier og styreleder Johan H. Andresen, investor Ketil Skorstad, selskapet bak pasientjournalsystemet Pridok og ytterligere noen personlige bidragsytere.

Gode grunner for støtte

– Det er flere gode grunner til å støtte Eika-klinikken. Den meste opplagte er jo den humanitære. Dette er folk som av en eller annen grunn har kommet skjevt ut og trenger medisinsk hjelp. Så det er jo noens plikt å hjelpe dem, sier Johan H. Andresen om bakgrunnen for at han bidro til å virkeliggjøre klinikken, forøvrig i forlengelsen av et engasjement for Foreningen Tryggere Ruspolitikk og for en politisk reform der straff for rusbruk erstattes av oppfølgning og hjelp.

– En annen god grunn er at vi jo vet at det skal ikke så mye til før mennesker med rusproblemer kan komme seg videre i livet hvis helsen holder og de får en håndstrekning, det har vi sett på de som spiller i Gatelagligaen eller arbeider i Medarbeiderne. Så det er også en god investering for samfunnet å gjøre dem friskere og mer velfungerende. Det er nettopp dette disse sosiale entreprenørene som Ferd har støttet, arbeider med, og da er det er jo naturlig at vi også bidrar til at andre får den legehjelpen de trenger for kunne ta valg som endrer livssituasjonen, sier Andresen. Og legger til en tredje grunn for støtten:

– Private må av og til trå til når det offentlige ikke har fått stokket føttene. Alle vet vel egentlig også at disse menneskene har krav på offentlige legetjenester, men systemet er ikke kommet dit ennå. Da må systemet dultes, slik at det ser at en tjeneste som Eikaklinikken har sin plass innenfor offentlige støtteordninger, eller aller helst blir gjort overflødig ved at fastlegene gjøres bedre i stand til å hjelpe dem uten å måtte frykte uberettigede tilsynssaker.

Uvanlig allianse i kommunen

Senere har Eikaklinikken også fått støtte fra Stiftelsen Kaare Berg, Bergesenstiftelsen, Eckbos Legat, og andre private givere.

– Midlene fra de private støttespillerne har vært avgjørende for at vi kunne få klinikken opp å stå. Men vi har hele tiden måttet snu på kronene, og ingen av de ansatte visste hvor lenge de ville ha en jobb å gå til, forteller Ina Roll Spinnangr, daglig leder for Foreningen Tryggere Ruspolitikk.

Foreningen arbeidet derfor med å få også Helsedirektoratet og Oslo kommune til å bidra. Kontakt med byrådspartiene ga innledningsvis lite å håpe på. Men så oppsto en uvanlig politisk allianse i bystyret: Høyre, Rødt, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti gikk sammen om å sikre støtte til klinikken i revidert budsjett for 2022. Etter hvert valgte også byrådspartiene å bli med. Dermed ble en bevilgning på én millioner kroner til Eikaklinikken enstemmig vedtatt i fjor sommer, og klinikken har fått ytterlige 630 000 kroner for i år.

– Nå har vi søkt om støtte på nærmere to millioner. Og det er jo valgår, så vi gjør vårt beste for å fremme saken i valgkampen, sier Roll Spinnangr.

Null fra Helsedirektoratet

Når det gjelder Helsedirektoratet er hun imidlertid oppgitt.

– Vi søkte om støtte til en gateklinikk for rusavhengige allerede mens Sverre Eika levde. Siden har direktoratet endret reglene, så nå har de ikke engang en tilskuddsordning vi kan søke på, sier hun.

Dette synes hun er både underlig og beklagelig. Eikaklinikken er en ideell aktør som sparer norsk helsevesen og NAV for store kostnader over tid.

– Vi hindrer at enkle helseproblemer utvikler seg til tilstander som krever omfattende hjelp fra spesialisthelsetjeneste og sykehus. Vi behandler infeksjoner og skader, følger opp LAR og forskriver nødvendige medisiner. I tillegg gir vi tannhelsetjenester, og sørger for at flere kan få hjelpen de har krav på av de offentlige hjelpetiltakene, avslutter Ina Roll Spinnangr.