Skal vi få god innovasjon må prosessen være åpen og vi må ta med oss gode idéer fra omverden. Næringslivet har lenge hentet og kjøpt idéer utenfra og nå må det offentlige lære seg det samme, sier Katinka Greve Leiner, direktør i Ferd Sosiale Entreprenører.
Leiner ser mange positive signaler i markedet for sosiale entreprenører når det gjelder vekst i antall både sosiale entreprenører, investorer og miljøer som ønsker å jobbe med disse selskapene. Hun mener imidlertid at sosialt entreprenørskap ikke kommer til å løsne før det offentlige kommer skikkelig på banen.
I det øyeblikket det offentlige klarer å dra nytte av disse nye idéene vil det også dukke opp flere støttespillere, flere entreprenører og flere investorer. Da vil hele økosystemet skyte fart, sier Leiner.
Umodent marked
Selv om noen sosiale entreprenører henvender seg til næringslivet eller privatmarkedet, løser brorparten av dem et sosialt problem som berører offentlig sektor. Mange av disse selskapene strever med å lykkes. Ferd Sosiale Entreprenører har derfor over flere år jobbet med å få større innsikt i hvordan offentlig sektor opererer i ulike markeder.
Flere sosiale entreprenører opplever at det offentlige ikke vet hvordan de skal samarbeide med dem eller få løsningen deres til å passe inn blant sine tiltak. Dette er med på å hindre at gode idéer blir testet og tatt i bruk, forteller Leiner.
Offentlig sektor har ansvaret for et bredt tilbud av velferdsløsninger. Leiner mener det er viktig at det offentlige har en slik trygg hånd på rattet, men det må skapes større rom for sosiale entreprenører som samarbeidspartnere og leverandører.
Vi trenger flere nye idéer og løsninger for å kunne håndtere de mer krevende sosiale utfordringene i samfunnet.
Hun mener derimot ikke at det kun er offentlig sektor som må flytte på seg for at forholdet til sosiale entreprenører skal lykkes. Entreprenørene på sin side vet ofte overraskende lite om det offentliges rolle i det feltet de tar tak i.
For Ferd Sosiale Entreprenører har det derfor vært viktig å bidra til læring, både for entreprenørene og offentlig sektor.
For kort tidsperspektiv
Leiner har i flere år sittet i styret i Den Sociale Kapitalfond, et selskap i København som investerer i sosiale entreprenører som ansetter utsatte. Fra denne posisjonen har hun observert en mer effektorientert offentlig sektor i Danmark.
Det er interessant å se hvordan danske kommuner tenker annerledes i sitt møte med sosiale entreprenører. En diskusjon om effektkontrakter med en dansk kommune er for eksempel langt enklere enn i Norge. De har tilsynelatende bedre innsikt i hva tiltak koster og er mer opptatt av hvilken samfunnseffekt de har på lenger sikt, forteller hun.
Leiner mener at danske kommuners forhold til kost-nytte er et resultat av at de har hatt strammere økonomiske rammer over lengre tid. Dette har trolig ført til at de har en annen innsikt i egen økonomi, og har vært nødt til å se tydeligere sammenhenger mellom effekt og kostnaden på tiltak.
Norske kommuner har ofte for kort tidsperspektiv. Asker kommunes spennende satsing på en egen Velferdslab har vist at man trenger en tverrfaglig satsing over fem til ti år for å klare å løfte en familie ut fra utenforskap. Dette krever en vilje til å investere i og følge opp menneskers utvikling, sier Leiner.
Økt utenforskap
Stadig flere mennesker står utenfor skole og arbeidsliv, og mange av de store sosiale utfordringene kommer som en konsekvens av dette utenforskapet. Leiner mener derfor at det er viktig at offentlig sektor investerer i velferdsløsninger med lengre tidshorisont, og følger opp de sosiale effektene underveis.
Vi trenger nye løsninger og en åpenhet for endring. Det krever også et koordinert samspill mellom NAV, barnevern, helsevesen og andre gode hjelpere. Sosiale entreprenører, sosiale investorer, ideelle stiftelser og andre aktører er gode hjelperne som bør inviteres med i dugnaden, sier Leiner.
Les hele saken i Ferdmagasinet