To identiske, dobbeltkrummede buer er plassert i en svak vinkel mot hverandre. Det finnes flere dobbeltheter i kunstnerskapet til Asker-kunstneren Rolf Starup. Han fremhever kunstnerens frihet og mulighet til å ta snarveier, men skulpturene hans er gjennomsyret av matematisk presisjon. Et sted mellom formler og lek skaper Starup skulpturer som ser ut som om de er i bevegelse, selv når de står helt stille.
– Jeg er ikke matematiker, men jeg har alltid vært fascinert av måten matematikere tenker på. De tenker ofte ekstreme tanker, og de kan være veldig lekne. Som kunstner har jeg aldri vært redd for begrensinger, forteller Starup.
NY SKULPTUR PÅ VEI TIL KOBBERKVARTALET: Kunstneren og hans Sirkulær dobbeltskulptur. (Fra v.) Helene Gulaker Hansen, Rolf Starup, Kristian Aleksander Bakkejord. Foto: Ferd
Helene Gulaker Hansen er direktør for Ferds kunstprogram og har ledet juryarbeidet sammen med representanter fra alle fire grunneierne på Vestre Billingstad i Asker: Ferd Eiendom, JM, Sandekra AS og AF Eiendom. Hun forteller om felles begeistring for Starups skulpturer.
– Ambisjonen var en signalskulptur som kunne appellere bredt både til beboere og besøkende til området, samtidig som den markerte stedets identitet. Vi ønsket en kunstner med lokal tilhørighet og jeg startet med en screening av kunstnere med tilhørighet til Asker. Juryen fikk presentert en liste på 14 spennende kunstnere som vi diskuterte oss igjennom. Vi stoppet alle opp ved Rolf Starups kunstnerskap. Skulpturene hans er preget av organiske former og oppleves lekne og levende, sier Gulaker Hansen.
Hos Starup vokser kunstverkene frem som et resultat av bevisste og ubevisste valg, formet av en nysgjerrig interaksjon med omverdenen. På begynnelsen av 1990-tallet fikk han atelier på gamleskolen i Slemmestad, og begynte å demontere stålrørsstoler fra klasserommene. Han skrelte dem ned til bare stålet sto igjen; kalde, hygieniske konstruksjoner som senere vokste videre til store organiske skulpturer.
En annen gang fulgte Starup høytrykkspylerens ville bevegelser inn i matematiske formler og knuteteori. Trykket fra vannet gjorde at den sorte spyleslangen levde sitt eget liv, og skapte bevegelige kurver som stadig fant nye retninger i rommet. Først tegnet han formene slangen skapte, før han senere bygget dem i rør.
Etter hvert begynte formene å vikle seg inn i hverandre. Det gikk med arbeidet, som med høytrykspylerslangen, temmelig vilt og uhemmet. Etter hvert ble det mer systematisk, og han oppdaget at arbeidet ubevisst hadde beveget seg inn i det matematiske fagfeltet topologi hvor man prøver å forstå former og matematiske legemer. I topologi kan former forandres; de kan strekkes, bøyes og vris uten at de mister sine grunnleggende egenskaper, så lenge de ikke blir delt opp.
SYSTEMATISK GEOMETRI: Detaljbilde fra et av Rolf Starups andre kjente verk, skulpturen Radius. Rolf Starup, Radius, 2011 © Rolf Starup / BONO 2026
Helt dilla på stålrør
I skulpturen på Vestre Billingstad samles mange av sporene Starup har fulgt i én og samme form. Sirkulær dobbeltskulptur består av to sammenkoblede stålrørsringer, nøye komponert i rotasjoner, symmetrier og speilvendinger. Her møtes høytrykkspylerens utemmede linjer og stålrørenes kontrollerte presisjon.
Materialene betyr mye for Starup, og særlig har stålet fulgt ham gjennom store deler av kunstnerskapet. Fra de første stålrørsstolene, fortsatte han å dekonstruere stålkonstruksjoner, og dykket i avfallsdunker etter nye former og gjenstander. Han samlet sykehussenger, infusjonsstativer, stålbekken og sykler – objekter som bar med seg spor av kropper, funksjoner og bevegelser. På et tidspunkt kjøpte han «millioner» av eksosklemmer for å kunne sette sammen stadig større rørkonstruksjoner.
– Jeg fikk helt dilla på stålrør, sier han og ler.
Det kalde og industrielle ved materialene har alltid fascinert ham. De hygieniske ståloverflatene fra sykehus og institusjoner ble gradvis forvandlet til organiske former som bukter seg gjennom rommet. I Sirkulær dobbeltskulptur videreføres mye av den samme materialfølsomheten. Metallet er både tungt og presist, men blir lett og bevegelig under Starups behandling av det. Når solen treffer overflaten, varmes metallet opp og blir taktilt og kroppslig – noe man kan sitte på, lene seg mot eller la hånden gli over. Til Vestre Billingstad ønsket Starup å lage en skulptur som ikke bare skulle sees på, men leves sammen med.
Historiske bånd og materielle koblinger
På historisk industrigrunn på Vestre Billingstad vokser Ferd Eiendoms boligprosjekt Kobberkvartalet frem. Her hadde Elektrisk Bureau, og senere ABB, sitt hovedkontor. Nå videreføres sporene fra historien inn i et nytt nabolag med boliger, grønne uterom og møteplasser. Navnet peker mot kobberet, et metall som leder strøm og forbinder mennesker med hverandre. Når Sirkulær dobbeltskulptur blir et nytt samlingspunkt i området, speiler også de sammenlenkede stålrørsformene noe av den samme tanken om koblinger og bånd.
Mens den blanke overflaten i det industrielle materialet nikker tilbake i tid, gir i stedet den åttetallslignende formen skulpturen assosiasjoner til et uendelighetssymbol. Fra én side åpner formene seg nærmest arkitektonisk. Fra en annen kveiler de seg sammen, mer organisk, som noe i bevegelse. Skygger og refleksjoner vil endre uttrykket gjennom dagen.
– Uendelighetsformen gir et evighetsperspektiv, og assosierer til balanse og fellesskap. Skulpturen skifter form avhengig av hvilken vinkel man ser den fra, og endrer seg med lys og skygge. Den inviterer til interaksjon og lek hvor det solide stålet kan bære både små og store, sier Gulaker Hansen.
Sirkulær dobbeltskulptur skal sveve bare noen få centimeter over bakken på torget ved JMs boligprosjekt Bergerløkka, en sentral møteplass i det nye nabolaget på Vestre Billingstad. Den lave plasseringen gjør skulpturen lett tilgjengelig for alle, og blir noe man naturlig trekker mot. Ringene er bøyd og satt sammen av Aker Solutions som til vanlig arbeider med helt andre typer konstruksjoner.
– De liker å tøye grensene for hva de kan få til. Operatøren som hjelper meg å lage dette er egentlig smykkekunstner i kjempeformat, sier Starup.
De to ringene på Vestre Billingstad vil i refleksjonen fra solen fortegne seg som glinsende smykke, og i bølgende, sammenkoblede linjer føres små fortellinger om varighet og naboskap. Gulaker Hansen ser for seg at skulpturen blir et naturlig samlingspunkt i området.
– Et vakkert bidrag til godt naboskap på Vestre Billingstad i Asker.
