NRK på Marienlyst
NRK ble etablert på Marienlyst da byggingen av Kringkastingshuset (eller Radiohuset) startet noen år før andre verdenskrig. Radioen hadde allerede blitt et kraftfullt massemedium som samlet befolkningen, og byggingen av et radiohus var derfor en viktig nasjonal oppgave. Arkitekten var Nils Holter. I hans planer for bygningen, og for plasseringen av den, var det muligheter for formidabel vekst. Og NRK på Marienlyst utviklet seg til et eget lite samfunn, både over og under bakken. NRK på Marienlyst har hatt en nærmest mytisk rolle i livene til alle som har vokst opp i Norge siden 1940-tallet. Dette er en sentral del av stedets identitet. Nå som NRK har besluttet å flytte til et nytt Kringkastingshus på Ensjø, står vi overfor en ny fase: identiteten på Marienlyst må videreutvikles.
BYSTRUKTUR: Nye Marienlyst omkranset av ulike bystrukturer fra ulike tidsepoker, hver med sin særegne områdeidentitet. Den nye bebyggelsen skal både knytte byen sammen og styrke Marienlysts egen stedsidenitet. Illustrasjon: Ferd/KIMA arkitektur/LPO arkitekter/Studio Oslo landskapsarkitekter.
Det nye Marienlyst
Da NRK solgte eiendommen på Marienlyst til Ferd, ble det den nye eierens oppgave å forvalte stedets identitet og stake ut kursen for en videre utvikling. Det er et stort ansvar. Ferd var godt i gang med denne prosessen da de i 2022 valgte å ta en fot i bakken. Etter hvert ble det tydelig at Marienlystplanen var langt mer enn et boligutviklingsprosjekt. Området har kvaliteter som egner seg svært godt for gode boliger, men gode boliger alene løser ikke byens behov. Det handler ikke bare om eiendommens størrelse, men om stedets identitet og nasjonale betydning. Den tette koblingen til universitetet og arven etter NRK gjør dette til et byutviklingsprosjekt av nasjonal interesse. Samtidig er Marienlyst et levende byområde som tusenvis av mennesker betrakter som sitt hjem. Å finne på et nytt navn og et «brand» blir derfor irrelevant – Marienlyst finnes allerede. Ferd utlyste et parallelloppdrag for det fredede Radiohuset, der KIMA arkitektur vant med et forslag som la vekt på høy grad av bevaring og ny aktivitet i bygget. Radiohuset er skapt for formidling, og det inneholder en mengde rom og fasiliteter som kan ha stor verdi for nye brukere innen musikk, lydproduksjon og kulturformidling. Bygningen har en helt sentral kulturhistorisk verdi. Ambisjonen er å skape et miljø som igjen fyller bygget med liv og at bygningen både har en lokal forankring og en nasjonal betydning. Ferd og KIMA jobber nå med et overordnet konsept for sammensetning av innhold i den store og historisk viktige bygningen. Her er det rom til et mangfold av virksomheter, både amatører og profesjonelle aktører. Det fredede eksteriøret mot parken skal ivaretas, samtidig som bygningen, som i dag fremstår lukket mot omgivelsene, åpnes med en mer inviterende fasade mot den nye bydelen som skal vokse frem på oversiden mot universitetet.
RADIOHUSET: Langt mer enn et boligutviklingsprosjekt. Radiohuset er og blir en attraksjon av nasjonal betydning. Illustrasjonen viser KIMA arkitekturs forslag fra parallelloppdraget i 2022 og den nye bydelen som tar form bak. Illustrasjon: Ferd/KIMA/LPO arkitekter/Studio Oslo landskapsarkitekter.
KIMA arkitektur, sammen med LPO Arkitekter, som også deltok i parallelloppdraget om Radiohuset, ble engasjert til å utvikle planforslaget for hele NRK-tomten i tett samarbeid med Ferd, Studio Oslo landskapsarkitekter og Civitas som reguleringsansvarlig. En grundig stedsanalyse danner grunnlaget for det videre arbeidet, og dialogen med Plan- og bygningsetaten og Byantikvaren har hatt stor betydning i arbeidet med planforslaget. Radiohuset skal fortsatt ligge fritt i parken, og parkene skal kobles sammen til én stor, sammenhengende grønn struktur – fra Kirkeveien til Apalveien. På oversiden av Radiohuset skal det utvikles by med byintegrerte boliger, med kvartaler, gater, gårdsrom og torg, slik at byen og universitetet kommer nærmere hverandre. Den viktigste forbindelsen mellom universitetet og byen blir Prestegårdsgata, en gate som følger traseen fra den gamle gårdsveien mellom Nedre Blindern gård og gårdens jorder nedenfor Halvor Blinderns grav. Planen legger til rette for rundt 1200 boliger og rundt 60 000 m2 næring som dagligvare, butikker, kafeer, vinmonopol, restauranter, kontor og ett sammensatt og rikt kulturtilbud. Her åpnes et område som tidligere har vært lukket, og området knyttes tett på byen og Blindern. Et av hovedgrepene er å bevare og gi nytt liv til Radiohuset, som skal bli et åpent hus for kultur, formidling og opplevelser.
Utviklingsprosessen, hva skjer nå?
Det nye Marienlyst er et stort prosjekt som vil utvikles over mange år. I arbeidet med planen legger vi viktige premisser for den videre utviklingen. Det endelige planforslaget ble sendt inn i oktober 2025, og er nå på offentlig ettersyn. Vi forventer at planen blir vedtatt i 2027. Byggingen kan først starte etter at NRK har flyttet ut, og overtakelse av tomten skjer tidligst i 2029. Byggefasen vil vare i minst ti år. Utviklingen vil skje etappevis på forskjellige områder for å begrense støy og aktivitet på området.
FJERNSYNSLUNDEN: Askelunden mellom Radiohuset og Fjernsynshuset gir kvalitet til det nye byrommet Fjernsynslunden. Illustrasjon: Ferd/KIMA arkitektur/LPO arkitekter/ Studio Oslo landskapsarkitekter.
Arkitektur
I likhet med byområdene rundt, skal mur og tegl prege fasadene. Kvartalene skal formes etter landskapet, og det skal etableres et nettverk av forbindelser som kobler det nye området til omkringliggende byområder. Arkitektonisk er dagens Marienlyst preget av bygninger av høy kvalitet i ulike stiler: funksjonalisme, nyklassisisme, historisme og nybarokk. Nils Holter, arkitekten bak Radiohuset, representerer det vi kan kalle en nordisk, følsom modernisme. Da Radiohuset ble tegnet, var dette en helt ny type byggeoppgave i Europa. Arkitekter reiste mellom hovedstedene og hentet inspirasjon fra hverandre. Radiohusets arkitektur ble Norges svar. Bygningen kombinerer modernismens stramme linjer med myke former inspirert av radiobølger, og den er utført med materialer av høy kvalitet: lys naturstein på fasaden, kobberdetaljer, og treverk av utsøkt håndverk i interiør og vinduer. Holter kjente området godt; han hadde bidratt i konkurransen om Universitetet på Blindern i 1925, der han arbeidet for Sverre Pedersen, som vant plankonkurransen. Området bærer også spor av et av 1900- tallets mest markante byplangrep: Sverre Pedersens Blindern-akse, som strukturerte universitetets campus, hevet over byen og fjorden. Det finnes til og med spekulasjoner om at aksen ble forsøkt koblet sammen med Vigelandsanleggets tverrakse, og at kunstneren Gustav Vigeland og byplanleggeren Sverre Pedersen kan ha hatt samtaler og korrespondanse om dette, men at det skar seg og at Vigeland dreiet aksen noe. Et annet markant grep i byplanleggingen er Kirkeveien, ringgaten som ble utviklet av Harald Hals, tydelig inspirert av Wiens Ringstrasse.
NYTT TORG: Torg erstatter parkeringingsplass. Store Studio, Radiohuset og NRK-tomten tilgjengeligjøres for alle. Illustrasjon: Ferd/KIMA arkitektur/LPO arkitekter/Studio Oslo landskapsarkitekter
Natur og landskap
Da utformingen av kvartalene og forbindelsene ble påbegynt, var både topografi og naturverdier avgjørende premisser. Nye byrom ble lagt der det allerede finnes grønne områder, gamle trær og rik bynatur. Marienlyst ligger i overgangen mellom det svakt hellende platået med byområdene Majorstuen, deler av Fagerborg og Marienlystparken, og landskapsryggen som ble retningsgivende for organiseringen av universitetet. En gang rant det en bekk gjennom området. Den ligger i dag i rør, og selv om muligheten for å åpne den igjen har vært nøye undersøkt, ligger den dessverre for dypt og har for liten vannføring. Området preges av store, åpne sletter – det er lett å se at dette en gang var grensen mellom byen og omlandet. Enkelte trær er svært gamle og sto her lenge før NRK ble etablert. Noen står fortsatt i gamle eiendomsgrenser, og fordi området lenge har vært lukket for gjennomgang, har trærne fått stå i fred. De utgjør i dag viktige naturverdier, både for biologisk mangfold og for lokalklimaet. Mange av trærne blir stående og vil prege både parker og byrom i den videre utviklingen. De nye kvartalene skal ha tydelig slektskap med de store kvartalene på Jessenløkken, i gårdsrommenes størrelse, materialbruk og byggehøyder. De skal også ha høye førsteetasjer og forhager, slik at boligene på bakkeplan får gode kvaliteter, og gatene blir grønne, trygge og levende. Bebyggelsen skal variere i høyde. Den generelle høyden holdes nede for å skape gode kvaliteter på gateplan og i gårdsrom, men brytes opp med tårn og punkthus som spiller sammen med den høyere bebyggelsen på Marienlyst. De høye bygningene er plassert for å gi gode solforhold, utsikt og minimalt med skygge i byrom, torg og parker. Vi er opptatt av at det nye Marienlyst får en klar og tydelig identitet, en identitet som har et naturlig slektskap til strøkene rundt, og til historien.
