Mennesker som i praksis har Eikaklinikken på Galgeberg som sin eneste mulighet til medisinsk hjelp og nødvendige helsetjenester. Mange av dem opplever å bli avvist hos legevakt eller fastlege, eller kan av andre grunner ikke kan benytte seg av det ordinære helsetilbudet.
Gledestårer
I slutten av august var klinikken på randen av konkurs. På Nettavisen finnes et opptak av en dyster ledelse som diskuterer situasjonen, og der Venstre-leder Guri Melby – en sterk forkjemper for klinikken – tilfeldigvis er til stede. Og plutselig bryter samtlige ut i gledestårer og vill jubel: Beskjeden om støtten er akkurat mottatt! Fortsatt drift er sikret, i hvert fall for en periode fremover.
3,2 MILLIONER: Fortsatt drift av Eikaklinikken er sikret, i hvert fall for en periode fremover, fastslår Ina Roll Spinnangr, leder for Foreningen Tryggere Ruspolitikk. Foto: Pernille Sandberg
«Når man har jobbet i motvind i fire-fem år er det lett å bli emosjonell når man plutselig opplever medvind», skriver Ina Roll Spinnangr på LinkedIn. Hun er daglig leder for Foreningen Tryggere Ruspolitikk, som eier og driver Eikaklinikken.
«Bevilgningen var en milepæl, ikke bare fordi det på kort sikt redder klinikkens videre drift. Tilskuddet markerte også en vilje til å prøve alternative veier for å redde liv», kommenterte Aftenposten på lederplass.
Støttespillere
Eikaklinikken er oppkalt etter Sverre Eika, en lege som følte ansvar for stoffmisbrukerne, og som ofte brukte utradisjonelle metoder for å hjelpe. Da han døde i 2021, ville Foreningen Tryggere Ruspolitikk og en gruppe ildsjeler realisere det Eika hadde ønsket å få til. I hans ånd ble Eikaklinikken etablert som en enhet under foreningen, finansiert gjennom private bidrag fra Ferds eier og styreleder Johan H. Andresen, investor Ketil Skorstad, selskapet bak pasientjournalsystemet Pridok og ytterligere noen personlige bidragsytere. Siden er også Stiftelsen Kaare Berg og Oslo kommune kommet med blant bidragsyterne.
