Av Henriette Skretteberg, direktør, Ferd Sosiale Entreprenører

Sjelden har så mange snakket om forebygging samtidig. Arbeiderpartiet har varslet en nasjonal forebyggingsreform. Innovasjons- og samskapingsutvalget har foreslått et nasjonalt skaleringsfond. Helseministeren sa nylig at finansieringssystemet skal endres slik at det belønner forebygging. Regjeringens forebyggingsprogram for kommunene vokser i budsjettforslaget for 2027.

Alle er enige, men finansieringen henger ikke med

Alle er enige om å prioritere forebygging. Men få adresserer finansieringsfloka som ofte er det som står i veien for langsiktig forebyggende innsats som virkelig monner. Når et forebyggende tiltak må finansieres innenfor samme ramme som lovpålagte tjenester, taper de ofte budsjettkampen mot mer akutte behov.

Det er helt nødvendig og fullt mulig å finne løsninger på dette. Strukturer som adresserer at gevinsten av en vellykket forebygging ofte kommer flere år senere, og på andres budsjetter enn de som opprinnelig tok kostnaden. Vi trenger ikke se lenger enn til våre nærmeste naboer i Norden og til Storbritannia for å finne eksempler til inspirasjon.

Storbritannia og Danmark har begynt

Britene har tatt flere grep. Det siste eksempelet er fra statsbudsjettet 28. oktober der forebyggende tiltak som forventes å spare staten for penger senere, fikk en egen ramme som ikke kan brukes til å tette akutte hull.

Et annet eksempel fra Storbritannia er Better Futures Fund. Staten har satt av 500 millioner pund, rundt 6,5 milliarder kroner, til å betale for målbare resultater for barn, unge og familier og samtidig stimulere privat og ideell kapital til det samme.

I Danmark finner vi et annet relevant eksempel. Staten opprettet i 2018 Den Sociale Investeringsfond, som finansierer og deler risikoen med kommuner som vil implementere velprøvde og lovende forebyggende innsatser i sin ordinære drift. Virker tiltaket, betaler kommunen tilbake av det den sparer. Virker det ikke, tar fondet tapet.

Hva Norge kan gjøre

Også Norge bør utforske hvordan finansieringssystemet kan styrkes og suppleres. Arbeiderpartiets forebyggingsreform og utvalgets forslag om skaleringsfond bør styrkes med mekanismer som gir risiko- og gevinstdeling mellom stat og kommune og som prioriterer resultater som skaper konkrete besparelser. Finansieringsstrukturene våre må gi fagfolk større forutsigbarhet og mulighet til å treffe bedre med sin innsats. Skal kommunene spare penger uten at det går ut over dem som trenger tjenestene mest, må finansieringsfloken løses.

Ferd Sosiale Entreprenører har siden 2019 støttet og investert i forebyggende tiltak, og vi har samarbeidet tett med norske kommuner om hvordan få de beste løsningene, private som offentlige, tilgjengelig for de som har nytte av dem.

Erfaringen vår er at finansieringsfloka ofte står i veien for at løsninger som fungerer når innbyggerne.

Konferanse om alternative finansieringsmodeller for forebygging

Dette er temaet for konferansen «Alternative finansieringsmodeller for forebygging og sosial innovasjon» på Deichman Bjørvika 25. november, der blant andre KS, Helse- og omsorgsdepartementet, Oslo kommune, Fredrikstad kommune og folkene bak fondene i Danmark og Storbritannia møtes.

Jobber du i offentlig sektor og ønsker å delta på konferansen? Meld interesse her.