Den historiske bygningen i Hieronymus Heyerdahls gate 1 (HH1) ligger skulder ved skulder med Rådhuset og med nydelig utsikt over Oslofjorden. Bygget sto ferdig i 1936 i sin karakteristiske funksjonalistiske stil med dekorative innslag av art deco og relieff i teglstein. Nå er bygningen ferdig restaurert i tett samarbeid med byantikvaren, noe som har resultert i et unikt bygg i Oslo sentrum med respekt for det gamle så vel som det nye. Restaureringen av HH1 er en hyllest til et historisk viktig bygg, hvor videreføring og ivaretagelse av kvalitetsmaterialer og stil har stått sentralt. I dag er HH1 et bygg som tilhører vår samtid, og arkitekturen er blitt videreutviklet for å skape gode fellesrom og kontorlokaler for dagens leietaker.
I HH1 har kunsten vært en del av arbeidet med å skape en sammenheng og god romfølelse. Mens noen av kunstverkene er kjøpt inn av Ferd spesielt for bygget, fulgte noe med bygget, mens andre igjen er midlertidig lånt ut fra Johan H. Andresens private samling. Denne kombinasjonen av verk legger til rette for dynamiske opplevelser av kunsten, hvor besøkende tilbys glimt inn i historier om bygget og byen den er en del av.
KUNST I FELLESROM: Bjørn Ransves Indianer i profil spiller sammen med arkitekturen hvor linjene i takspilene tas igjen i fjærmotivet. Bente Sætrangs Approksimativ K (2023) skimtes i bakgrunnen. Foto: ZENISK/Mara Hein
Vernissasjen for kunsten ble innledet ved administrerende direktør i Ferd Eiendom, Camilla Krogh, som holdt innlegg om eiendommen, før Johan H. Andresen benyttet anledningen til å snakke om verdiene av å ha kunst i bygg som dette.
– Verkene som plasseres ut i HH1 og andre steder er ikke en del av en enhetlig samling. De lånes ut av samme grunn som de er ervervet, nemlig fordi de gir en følelse av noe, gjennom undring, fascinasjon, og ren og skjær tilstedeværelse. Dessuten er det å dele kunst en glede i seg selv – en handling med kun oppside, sier Johan H. Andresen.
Jo Bentdal The Law of The Instrument, Biologival Singularity (2017)
Denne kvelden sto særlig de enkelte kunstnerskapene i fokus: Foran maleriet av Rådhuskaien i foajeen kåserte Dag Blakkisrud på engasjerende vis over kunstneren Per Krohg sitt liv som en av de fremste nordiske kunstnerne i sin generasjon, mens Marit Gillespie fra Galleri Brandstrup fortalte om Ervin Løfflers kunstnerskap og de dramatiske hendelsene som preget hans liv. Sammen med kunstnerne Jo Bentdal og May Bente Aronsen holdt kurator i Ferd, Helene Gulaker Hansen, en samtale ved deres verk. Her fikk de som var til stede en unik inngang til kunstverkene gjennom kunstnernes egne ord, og mulighet til å få vite litt mer om Gulaker Hansens arbeid som kurator.
– Vi fant det monumentale tekstilverket av May Bente Aronsen på Market Art Fair i Stockholm og så det for oss på denne veggen som nærmest strekker seg åtte etasjer opp mot himmelen, forteller Helene Gulaker Hansen.
Bronseskulpturen Lekende samspill av Kirsten Kokkin står godt i arkitekturen. Foto: Kristine K. Wessel/ Mesén
Byen er fortsatt en inspirasjonskilde
Allerede i inngangspartiet møtes man av Per Krohgs monumentale oljemaleri Rådhuskaien fra 1951. Motivet speiler utsikten fra HH1, og de som ferdes i bygget kan nyte samme blikk over byen som Per Krohg da han malte bildet. Forskjellen er bare at der Krohg så en brytningstid hvor dampbåter gradvis ble erstattet av moderne lasteskip, og hestevogner dro passasjerer i tandem med trikken, er dagens havneliv preget av turisme, kollektive fergekaier og avslapning. Som Dag Blakkisrud poengterte under sin omvisning fremstår dette verket av Per Krohg også som en metafor for etterkrigstidens optimisme og fremtidstro. I midten av bildet lyser et solfylt landskap som et skipsfartens Soria Moria og leder tankene til internasjonal handel, verdensfred og velstandsøkning, mål og verdier som sto sentralt for generasjonen som hadde opplevd andre verdenskrig på kroppen.
BRYTNINGSTID: Rådhuskaien (1951) av Per Krohg kan leses som en metafor på etterkrigstidens optimisme og fremtidstro. I HH1 er maleriet flankert av to marmorskulpturer av Ervin Løffler som fulgte med bygget. Foto: Vibeke Christensen/ Mesén
– Per Krohg er mest kjent for ettertiden for sine imponerende murmalerier i Oslo rådhus, Sjømannsskolen og Nasjonalbiblioteket, og for å ha vært en av «freskobrødrene» sammen med Axel Revold og Alf Rolfsen. Det monumentale Per Krohg maleriet som Ferd nå har kjøpt inn til sin samling relaterer til motiver og tema fra freskoarbeidene, og viser Per Krohg på sitt beste, forteller Dag Blakkisrud.
Kjøpt på auksjon: Kunstverket Rådhuskaien (1951) av Per Krohg ble tilgjengelig på auksjon da HH1 ble restaurert, et verk som passer godt inn i bygget og dets historie. Per Krohg regnes som en av de fremste nordiske kunstnerne i sin generasjon, og var del av freskobrødrene, en gruppe av norske malere som utførte freskomaleri.
Krohgs maleri er flankert av to marmorskulpturer av Ervin Løffler som fulgte med bygget og som understreker en kontinuitet. Relevans og refleksjon har vært førende prinsipper, noe som har resultert i et utvalg som føles overbevisende “hjemme” i kontorbygget.
Et annet eksempel er Erlend Mikael Sæverud sitt gåtefulle fotografi Not in Kansas fra 2019 av en kvinne på vei mot HH1 over en regnvåt asfalt hvor bygget også kan skimtes som gjenskinn. Hun iakttas av to menn hvis hatter speiles i utstillingsvinduene i byggets første etasje. Her ser vi Hattebutikken Holm som har holdt til i bygget siden 1937 og som fremdeles er i drift. Slik er også Not in Kansas med på å fortelle en historie om kontinuitet og videreføring, noe som går igjen som en rød tråd i HH1. Bildet har fått en sentral plassering i et av de nye fellesområdene, hvor det på finurlig vis påpeker oppgraderingen av tidligere eksteriør til moderne interiør.
I Erlend Mikael Sæverud fotografi Not in Kansas (2019) er en kvinne på vei forbi Hieronymus Heyerdahls gate 1 og Hattebutikken Holm som har holdt til i bygget siden 1937.
Kunst og arkitektur som speiler hverandre
Denne typen lek med avspeiling finnes også i andre kunstverk i bygget. Blant annet spiller Bjørn Ransves Indianer i profil sammen med takspilene hvor linjene i arkitekturen tas igjen i fjærmotivet, og igangsetter blikkets sveipende bevegelse gjennom verket. I de omgjorte atriene er kunsten gitt plasseringer som balanserer godt i relasjon til arkitekturens dimensjoner, og grepet er fint eksemplifisert i to tekstilverk. Mens Bente Sætrangs Approksimativ K tar opp igjen rommets vertikale dreining og letthet, speiles May Bente Aronsens Impressions i blanke flater i interiøret, som fanger fargene og reflekterer kunsten tilbake inn i rommet.
INDIANER I PROFIL: Bjørn Ransves Indianer i profil spiller sammen med takspilene hvor linjene i arkitekturen tas igjen i fjærmotivet, og igangsetter blikkets sveipende bevegelse gjennom verket.
Skulpturen Lekende samspill av Kirsten Kokkin kan på mange måter leses som et uttrykk for Ferds kultur for samarbeid med flere aktører for å skape gode steder og byrom. Et ledd i dette er også Andresens utlån fra egen samling hvorav flere verk nå er utplassert i bygget. For eksempel henger fotoer av Jo Bentdal i korridoren som forbinder de nye fellesområdene, og trekker opp en akse mellom to hovedområder for kunst. Det er vesentlig for Ferd at kunsten skal betraktes og bidra til et godt miljø, og derfor bør den også plasseres der folk får glede av den og beveger seg.
Engasjement for kunst og byliv
Ferd er opptatt av sammenhengen mellom identitet og stedstilhørighet. I HH1 er kunsten med på å skape en sammenheng i bygget, og tilbyr samtidig nye blikk på historien og bylivet.
Ferd sin interesse for å løfte frem norske samtidskunstnere er veldig synlig eksempelvis på Trekanttomten ved Nasjonalmuseet, der Johannes Høie, Julie Ebbing og Jo Bentdal har fått utvikle offentlig tilgjengelige kunstprosjekter i stor skala, spesielt tilpasset tomten. Det er lagt vekt på å formidle og tilgjengeliggjøre kunsten både fysisk og digitalt, og gjennom ulike arrangementer.
Ferd arbeider for at kunst og kultur skal gjøre byen mer fargerik, tankevekkende og interessant for dem som jobber, bor og besøker den.
I HH1 har Ferd utforsket det å arbeide med kunst i sine eiendomsprosjekter.
– Vi håper vårt engasjement for kunst også vil komme leietakere i HH1 til gode, og videreføre den stolte historien til dette bygget hvor kunst og arkitektur alltid har hatt en sentral plass, sier Johan H. Andresen
