Byrådet har i sitt budsjett for 2025 satt av 25 millioner kroner til fritidskortordningen, en satsing som gradvis skal øke til 100 millioner kroner i 2028. Ordningen retter seg mot barn og unge mellom seks og 19 år.
– Det finnes mange ulike fritidstilbud rundt om i byen, men deltakelsen er betydelig lavere i Oslo øst sammenlignet med vest, forteller Sabha Qureshi-Holen, prosjektleder for Oslo-satsingen i Ferd Sosiale Entreprenører.
VGs reportasjeserie «Den delte fotballbyen» har belyst hvordan sosiale og økonomiske forskjeller skaper skiller i barnefotballen i Oslo. Barn og unge fra ressursutsatte bydeler har færre muligheter til å delta på akademitreninger og vanskeligere for å betale egenandeler til turneringer eller treningsleirer i utlandet. Dette fører til store forskjeller i prisnivå og tilbud mellom ulike deler av byen, der barn i ressurssterke bydeler har langt bedre tilgang til organiserte fotballaktiviteter.
– Ulikheten i betalingsevne skaper store forskjeller, sier hun.
Fritidskortet alene er ikke nok
I høringsnotatet ber byrådet om svar på konkrete spørsmål, samt innspill til hvordan en fritidskortordning kan administreres slik at den treffer målgruppen best mulig. Før Oslo-satsingen leverte sine innspill, utførte de et innsiktsarbeid basert på tilgjengelige registerdata fra blant annet Ung i Oslo-undersøkelsen. Velferdsforskningsinstituttet NOVA gjennomfører denne undersøkelsen annethvert år på oppdrag fra Oslo kommune.
– Dette er en viktig kilde til hvordan barn og ungdom i Oslo opplever egen oppvekst. Her kommer det blant annet frem at barn og unge i Oslo øst har lavere deltakelse i fritidsaktiviteter, spesielt jenter med flerkulturell bakgrunn. Samtidig ser vi en markant nedgang i deltakelse blant gutter med flerkulturell bakgrunn, noe som ytterligere forsterker ulikhetene i deltakelsen i fritidsaktiviteter. Vi har vært opptatt av å undersøke hva som kan være årsakene til dette, sier Qureshi-Holen.
I høringsnotatet deler Oslo-satsingen sine erfaringer og foreslår tiltak for å tilpasse og nyansere fritidstilbudet slik at det bedre når ut til målgruppen.
– Vi er positive til at byrådet setter av penger for å øke deltakelsen på ulike fritidsarenaer, men vi mener at fritidskortordningen alene ikke vil utgjøre en betydelig forskjell, understreker hun.
Qureshi-Holen peker også på at forskning og erfaring viser at barn og unge i ressursutsatte områder ofte har utfordringer med å finne og bruke slike ordninger.
– Derfor mener Oslo-satsingen at det er behov for en helhetlig innsats for å sikre at ordningene når frem til dem som trenger det mest, sier hun.
Samarbeid gir bedre resultater
Oslo-satsingen mener at Oslo kommune må se utover fritidskortordningen og også satse på andre tiltak som fremmer inkludering, både i idretten og andre fritidsaktiviteter. I sitt høringsinnspill peker de på flere utfordringer som må løses for at ordningen skal fungere. Lav deltakelse er et problem på tvers av fritidsarenaer, ikke bare i idretten. Selv om det finnes mange tilbud, når de ofte ikke frem til målgruppen.
– Tilbudene konkurrerer om de samme barna og unge, men klarer ikke å engasjere alle, spesielt i ressursutsatte bydeler, sier Qureshi-Holen.
Frivillighetskoordinatorer i idrettslagene har en viktig nøkkelrolle ved at de organiserer praktiske ting som dugnadsarbeid og transport, samtidig som de aktivt rekrutterer deltakere. Deres lokale tilknytning og evne til å bygge relasjoner er avgjørende, særlig for å følge opp de som deltar uregelmessig eller som står utenfor.
– Grorud IL og Stovner Bokseklubb, som vi støtter gjennom Oslo-satsingen, har dedikerte ressurser som jobber miljøterapeutisk for å nå barn, unge og familier i risikosonen. Gjennom blant annet et tett samarbeid med skoler og oppveksttjenester tilbyr de en mer helhetlig oppfølging, noe som bidrar både til økt deltakelse, og til et tryggere og mer inkluderende oppvekstmiljø for alle, fortsetter hun.
Et slikt samarbeid med skolene er imidlertid ikke en selvfølge, og krever både tålmodighet og gjensidig vilje for å lykkes.
– I høringsinnspillet anbefaler Oslo-satsingen blant annet at skoler og AKS etablerer strukturerte samarbeid med lokale idrettslag. Det handler om å se hele barnet gjennom hele dagen, og være et godt lag rundt barna, sier Qureshi-Holen.
Jenter møter ekstra hinder
Faktorer knyttet til kjønn og bakgrunn kan i noen tilfeller være barrierer for deltakelse i idrett, særlig for jenter med flerkulturell bakgrunn, som ofte er underrepresentert i organiserte aktiviteter. Deres lavere deltakelse skyldes sammensatte årsaker som inkluderer manglende foreldrestøtte, behovet for å prioritere utdanning og arbeid, samt strukturelle barrierer som garderobefasiliteter og begrenset tilgang på kvinnelige trenere. I tillegg opplever også en del familier språklige og digitale barrierer som gjør det vanskelig å finne frem til og delta i ulike fritidstilbud.
– Vi ser at mange jenter velger å prioritere utdanning og jobb, og har ambisjoner om å bidra til en klassereise for hele familien. Organiserte fritidsaktiviteter blir da ofte mindre attraktive, fordi de ikke tilbyr den fleksibiliteten som denne målgruppen ønsker seg, sier Sabha Qureshi-Holen.
Stovner Bokseklubb har jobbet målrettet med å øke andelen jenter, gjennom å rekruttere en kvinnelig trener med flerkulturell bakgrunn.
– Dette har ført til en økning i deltakelsen blant jenter og kvinner. På enkelte treninger deltar jentene sammen med mødrene sine, som er et tegn på at klubben har skapt en trygg og inkluderende arena hvor de føler seg velkomne og komfortable. Dette har vist seg å være et viktig tiltak for inkludering, og har bidratt til økt deltakelse blant jenter, forteller hun.
Like muligheter
Det er med andre ord ikke bare økonomi som er en barriere for deltakelse. For enkelte familier kan det være vanskelig å finne frem til ordninger som fritidskortet på egen hånd. De kan trenge hjelp for å komme i gang, og det er her lokale tilbydere som idrettslagene kan spille en viktig rolle. Men hvis barna ikke allerede deltar i et tilbud, kan det være utfordrende for tilbyderne å nå ut til familiene og sikre at de får tilgang til fritidskortet. Uten en eksisterende tilknytning blir det vanskelig å inkludere disse barna gjennom ordningen alene.
– Derfor anbefaler vi at kommunen bruker fritidskortordningen i sammenheng med andre inkluderingstiltak. Og så må vi fortsette å undersøke om det finnes andre årsaker til at ikke alle deltar på de arenaene som allerede finnes, og bidra til løsninger for å sikre at flere faktisk deltar i minst én fritidsaktivitet. Det handler om å oppfylle målene i Fritidserklæringen og sikre at alle barn og ungdommer i Oslo får like muligheter og tilgang til fritidsaktiviteter og mestring , fastslår Sabha Qureshi-Holen.
Om Fritidserklæringen
En intensjonsavtale mellom regjeringen, Kommunesektorens organisasjon (KS) og frivillige organisasjoner, med mål om at alle barn, uavhengig av foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon skal ha mulighet til å delta jevnlig i minst én organisert fritidsaktivitet sammen med andre barn.