I Jordan er det nå millioner av flyktninger, først og fremst fra Syria og Irak. De aller fleste av dem vil aller helst vende tilbake og bygge opp sitt land. Det er mange som er enig med dem i at dette er det beste, Ferd og jeg inkludert. Men for at det skal skje er det ikke nok å pøse milliarder inn i disse landene, det er også viktig å først gjøre flyktningene bedre i stand til selv å bygge sin egen fremtid, for ellers vil de kanskje ikke tørre å returnere til sine hjemland. Derfor var det gledelig å lese det som sto i statens reviderte budsjett i år.
Det er ikke så ofte jeg leser i denne blekka, og det er jeg vel ikke alene om, antar jeg, men for 2020, så hadde jeg faktisk en god grunn for å kikke på dette dokumentet, eller Prop. 117 S som den heter på fagspråket. Der står det at over bistandsbudsjettet skal det bli mulig å betale for resultater oppnådd. Altså at i tillegg til penger å betale på forhånd eller fortløpende til prosjekter man håper virker, vil staten, for noen innovative prosjekter, sette av midler til å oppnå fremtidige resultater, men med utbetaling først etter at effekten er verifisert.
Jeg gjengir den relevante teksten fra proposisjonen nedenfor fordi den er så oppsiktsvekkende i sin fremsynthet og pragmatisme (og så slipper du å lete den frem selv). Under Kapitel 162 står det følgende:
«Videre vises det til Stortingets vedtak ifb. Saldert budsjett 2020 om at Utenriksdepartementet kan gi tilsagn om støtte utover gitte bevilgninger under kap. 162, post 70 med 50 mill. kroner. Det foreslås en utvidet ramme for å kunne gå videre med arbeidet med nye bistandsfinansielle instrumenter, med mål om økt resultatoppnåelse inn mot bærekraftsmålene. Særlig gjelder dette tiltak som utløser finansielle bidrag fra private aktører til næringsutviklende tiltak. Beløpet i tilsagnsfullmakten foreslås endret fra 50 mill. kroner til 100 mill. kroner jf. forslag til romertallsvedtak.
I tillegg foreslås det en fullmakt som tillater at tilskuddet på posten brukes til akkumulering av kapital hos tilskuddsmottaker til avsetning for tap fra utlåns- eller garantiinstrumenter. Dette innebærer å fravike stortingsvedtak av 8. november 1984 om utbetaling av tilskudd etter hvert som det er behov for å dekke de aktuelle utgiftene, jf. forslag til romertallsvedtak.»
Dette er så nytt og innovativt at ved fremleggelsen av Revidert valgte utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide selv å gjøre et poeng av akkurat dette. Bistandsbudsjettet for 2020 er 39,2 milliarder, og disse 100 millionene utgjør kun 0.0026 prosent av det totale budsjettet, så det er naturligvis ikke størrelsen på beløpet som er viktig. Saken er heller at det når det gjelder å introdusere nye bistandsløsninger, så kan det være nyttig å tenke annerledes på hvordan staten tar risiko.
Nå er dere jo vant til at jeg skriver om de merkeligste saker her, og det er jo ikke åpenbart hvorfor Ferd har en rolle i å bidra til å skape et mangfold av modeller og aktører på bistandsfeltet, men jeg skal forsøke å forklare: Ferd og noen andre investorer betaler for at noen NGO’er og sosiale entreprenører gir flyktninger i Jordan utdanning, trening og veiledning som gjør dem i stand til å skape seg en inntekt der de er, og å gå fra å være en belastning på lokalsamfunnet til en mer integrert bidragsyter. På sikt vil de da også være bedre skikket til å kunne returnere til sitt hjemland og få seg en jobb eller starte en virksomhet der. Hvis en uavhengig monitor finner at dette lykkes de med, så vil stiftelser, fond, eller kanskje en stat, betale investorene for disse resultatene ved å gi en meget moderat avkastning på det investerte beløpet.
Dette er en litt forenklet skisse, men poenget er at det er investorene som tar risiko her, ikke de som betaler for resultatene. En slik modell vil ikke være nyttig eller nødvendig i alle tilfeller. Men der hvor innsatsen er spesielt vanskelig, og de som leverer er lite kjente – og flyktningene ellers ikke ville fått denne muligheten – så kan dette være måten å gjøre det på.
Nå er det ikke Ferd som har funnet på dette. Vi har derimot omfavnet en modell utarbeidet av KOIS i Brussel og IKEA Foundation, og har forsøkt å introdusere den til andre aktører i Danmark og Norge, herunder den norske staten. Det er derfor jeg er så begeistret for teksten i Revidert budsjett.
Men den er bare en tekst. Før dette leses håper jeg at NORAD er blitt like begeistret og gjort den om til handling. Flyktningene trenger vår støtte for å trygt kunne navigere seg til en sin nye fremtid – under den samme himmel som oss.
Foto: Oda Hveem