Midt i Russlands angrepskrig og terrorangrep er det Ukrainske sivilsamfunnet nødt til å holde det gående. Ukrainerne forsøker å få til en hverdag med størst mulig grad av normalitet. Fabrikker må drive videre, og sikre for at befolkningen fortsatt har tilgang til nødvendige varer, at de ansatte får lønn, landet eksportinntekter.
Som for eksempel den globale drikkekartongprodusenten Elopaks fabrikk i Fastiv, 75 kilometer fra Kyiv. Bortsett fra en kort periode rett etter den russiske invasjonen har fabrikken vært i drift. Dette til tross for at en stor del av kundene var i Russland, og Elopak besluttet å avslutte all aktivitet i landet en uke etter fullskalainvasjonen. Men fabrikken i Fastiv har funnet nye markeder, blant annet i Polen, Østerrike og Tsjekkia, og har styrket seg i det viktige hjemmemarkedet.
Fabrikkbesøk i fastiv
Mot slutten av november besøkte Johan H. Andresen og Thomas Körmendi Ukraina. Andresen er eier og styreleder for Ferd, Elopaks største eier, Körmendi er konsernsjef for Elopak. Og fabrikkbesøk i Fastiv var hovedposten på programmet for begge.
– Formålet var å vise våre ukrainske medarbeidere at de ikke står alene, men har full støtte fra både eiere og konsernledelse, i dag og i fremtiden. Men det var også en mulighet til å få et førstehåndsinntrykk av hvordan våre ukrainske medarbeidere holder hjulene i gang i en vanskelig situasjon, med flyalarmer, konstant fare for droneangrep og raketter, og jevnlige strømbrudd etter russiske angrep på kraftnettet, sier Andresen.
Han forteller at det er nesten tretti år siden han var i Fastiv sist. Det var kort etter Murens fall, og i forbindelse med at Elopak kjøpte fabrikken.
– Den var etablert på 1980-tallet, da Ukraina fortsatt var en del av Sovjetunionen. Og den bar jo preg av det, så vi opplevde den som en litt eksotisk plante i Elopak-sammenheng, minnes Andresen.
I dag fremstår fabrikken i Fastiv som moderne, lønnsom og veldrevet, med god oppfølgning av Elopaks engasjement for bærekraft og strategi for effektivisering.
– En fabrikk med velfortjent plass i Elopak-familien, sier Andresen.
Inspirasjon
Besøket begynte med allmøte der ansatte ved både produksjonsanlegget i Fastiv og markedsenheten i Kyiv var samlet.
– Det er en inspirasjon å oppleve engasjementet og viljen til å stå på som dere legger for dagen i disse vanskelige tidene, sa Thomas Körmendi til forsamlingen. Han understreket Elopaks vilje til å drive virksomheten videre, og til å ivareta medarbeiderne også i tiden fremover –i tråd med at selskapet har unnlatt å redusere arbeidsstokken i perioder der utfordringene har vært store.
Jobben betyr mye
Konstantin Gavriljuk, leder for fabrikken i Fastiv, ga på sin side uttrykk for at jobben betyr svært mye for de ansatte, økonomisk, mentalt – og for å holde motet oppe under kampen for et fritt Ukraina.
Så langt i krigen har 21 av de 151 ansatte tjenestegjort i hæren. To er falt, to såret.
– Det er også mange tunge stunder her når medarbeidere mister slektninger og venner i kamphandlinger eller russernes angrep på sivile, understreket Gavriljuk.
Besøket fortsatte med møte med ledelsen for å diskutere den aktuelle situasjonen, utfordringene og veien videre. Så fulgte omvisning i produksjonsanlegget, som det lokale teamet hadde oppgradert og forbedret etter alle kunstens regler.
Normalitet
– Jeg hadde en klar opplevelse at ukrainerne satte pris på å få besøk utenfra – det er jo en bekreftelse på at de ikke er glemt eller står alene. Det slo meg ellers at alt som gir en følelse av normalitet er viktig. Som for eksempel det å kunne utføre oppgavene på jobben på en rolig, ryddig og ordentlig måte, kanskje som en slags motvekt mot krigens kaos og usikkerhet, som preger så mye av livet ellers, sier Andresen.
Etter samtaler med lokale myndigheter på ordførerens kontor var siste post på dagens program for Andresen og Körmendi et møte i Kyiv med Sveriges chargé d’affaires og Norges ambassadør til Ukraina.
– Her fikk vi del i deres synspunkter på det nordiske nærværet, og muligheter og utfordringer forbundet med å støtte Ukraina, forteller Andresen.
Ansikt til ansikt
Også neste dag var det møter på agendaen. For Andresen blant annet fordi han er medlem av en rådgivergruppe i et nordisk initiativ, Nadija Children’s Hospital & Research Institute for å styrke tilbudet om psykisk helsehjelp for de mange traumatiserte i krigens kjølvann, særlig barn og unge.
– Prosjektet skjer i samarbeid med ukrainske myndigheter, Lviv National Medical University og Ukrainian Catholic University og omfatter både fysiske institusjoner og et nettbasert tilbud. Det siste viktig i et land med fem millioner internt fordrevne og syv millioner innbyggere på flukt i utlandet, og kan også gjøres tilgjengelig for traumatiserte fra andre kriger og konflikter, sier han.
Andresen rakk også et møte i den svenske storbanken SEBs Kyiv-kontor, der temaet var makroøkonomiske forhold og erfaringer fra bankdrift i et land i krig – og et besøk hos rektor og studenter ved Kyiv School of Economics, et universitet blant annet kjent for å lage de økonomiske modellene både myndighetene og de som vil bistå Ukraina bruker.
– Å reise til det krigsherjede landet og møte mennesker ansikt til ansikt var en virkningsfull opplevelse. Jeg sitter tilbake med sterke inntrykk av et land vi ikke kan la synke tilbake i russisk diktatur og undertrykkelse. Jeg opplevde et Ukraina som hører hjemme i det nye Europa, og som fortjener sin frihet og selvstendighet. Og jeg er blitt enda mer opptatt av at vi i Norge må støtte Ukraina på alle måter vi kan, avslutter Johan H. Andresen.