– Vi stortrives og selger ikke med mindre vi må, sier Peter Selmer-Eide.
Sammen med kona, Mari Selmer-Eide, og to barn på 13 og 17 år, har han bodd i Hagekvartalet i Tiedemannsbyen siden 2012. Barna som da var ett og fem år gamle, har blitt tenåringer og familien Selmer-Eide er blant de som har bodd lengst i den nye bydelen på Ensjø.
– Livet i Tiedemannsbyen er rolig og sosialt, men også barnevennlig og enormt frodig. Her har vi alt vi trenger i nærheten, samtidig som Oslo sentrum bare er fem minutter unna på sykkelsetet, sier Peter.
SOSIALT: Livet i Tiedemannsbyen er sosialt og godt. Bildet viser en familie som bor i Ferd Eiendoms nyeste boligprosjekt, Humlehagen, mens de sitter i et av felleslokalene i borettslaget. Foto: Knut Neerland
Ikke langt unna bor Tove Kristin Flølo. Som en av de absolutt første, flyttet hun og ektemannen inn i Tiedemannsbyen allerede julen 2007. Da stod Tiedemannsjordet ferdig. Selv om boligprosjektet ikke er en del av Tiedemannsreguleringen så er dette det første boligprosjektet i Tiedemannsbyen.
– Her har vi det helt fantastisk. Vi bor sentralt, men samtidig stille og rolig. Mange fine grønne lunger og kort vei til alt, gjør dette til et veldig fint stede å bo, sier Flølo.
I 2021 flyttet Serena Norheim og samboer, Erik Sydholdt, inn i Tiedemannsparken. Her bor det unge samboerparet sammen med sønnen Noah.
– Livet i Tiedemannsbyen er veldig koselig for meg og mine. Her kan vi gå fra lekeplass til lekeplass, ta en nydelig bolle på Boulangerie, grille i Tiedemannsparken og være med på aktiviteter i Nabolagshuset Petersborg, sier Serena Norheim.
En «naturban» bydel
Grønne og urbane kvaliteter var noe av det Plan- og bygningsetaten understreket som viktig da de i 2006 utarbeidet en veiledende prinsipplan for utviklingen av Ensjø. Dette var også noe Ferd Eiendom la vekt på da de sammen med arkitektene i Lund + Slaatto la rammene for den nye bydelen for snart 20 år siden.
– Begrepet «Naturban» stod sentralt i planarbeidet. Ferd Eiendom ønsket at Tiedemannsbyen skulle bli et godt sted å bo, hvor naturen gjennomsyret de urbane kvalitetene, sier prosjektansvarlig hos Ferd Eiendom, Sigurd Ødegård.
Ett av grepene som ble tatt var derfor å etablere Tiedemannsparken. Parken, som er på hele 21 mål, er i dag et attraktivt treffpunkt for langt flere enn beboerne i Tiedemannsbyen.
– Det var akkurat det vi håpet på, at Tiedemannsparken skulle bli en grønn nerve i den nye bydelen. Dette er det flere som setter pris på, og i 2023 ble Tiedemannsparken kåret til Norges beste uterom ifølge Norske anleggsgartnere og landskapsentreprenører og Norsk Kommunalteknisk forening. Det er vi stolte av og det gjenspeiler også det arbeidet vi har lagt i å utvikle en urban bydel med gode naturkvaliteter, sier Ødegård, som også trekker frem Hovinbekken.
– Vi er en av flere utbyggere som har vært med å bidra til å åpne opp igjen bekken. I dag utgjør den en viktig del av Tiedemannsparken, sier Ødegård.
Bygget i opp- og nedturer
Utbyggingen av Tiedemannsbyen har tatt tid og totalt snakker vi om et utviklingsløp på nesten 20 år. I 2000 vedtok bystyret i Oslo at Ensjø skulle transformeres fra industri til et bolig- og næringsområde med over 7 000 nye boliger. Åtte år senere ble området som tidligere huset J. L. Tiedemanns tobakksfabrikk regulert til rundt 1 500 nye boliger.
Hagekvartalet , hvor Peter Selmer-Eide bor med sin familie, var det første prosjektet som ble bygget som var en del av Tiedemannsreguleringen. De 199 nye boligene ble utviklet i et samarbeidsprosjekt med Skanska og stod ferdige i 2013.
Første byggeprosjektet i Tiedemannsbyen var som vi tidligere har vært inne på, Tiedemannsjordet. Prosjektet ble utviklet av Ferd Eiendom i egenregi og stod ferdig i 2008.
– Tiedemannsjordet ble ferdigstilt samtidig som finanskrisen skylte inn over landet. Boligmarkedet ble satt på vent og det tok derfor litt tid før neste prosjekt ble realisert, sier Ødegård.
Neste prosjekt var derfor Hagekvartalet, et prosjekt Ferd Eiendom og Skanska utviklet i fellesskap. Dette så dagens lys først fem år etter første utviklingstrinn.
OPPRINNELIG: Akvarellen viser J.L. Tiedemanns Tobaksfabrik, den opprinnelige produksjonsfabrikken. Illustrasjon: Marianne Andresen
En levende bydel
Tiedemannsbyen er i dag et levende nabolag med 1700 nye boliger, park, nabolagshus og butikker.
– Som byutvikler blir vi målt på hvor godt vi lykkes med å tilrettelegge for bedre nabolag, bedre bydeler og bedre byer. Tiedemannsbyen har forvandlet et gammelt og lukket fabrikkområde til en åpen, inkluderende og levende bydel. At beboerne trives og har gode liv hos oss er et viktig måleparameter. Vi er derfor stolte over det vi har fått til i Tiedemannsbyen, sier administrerende direktør i Ferd Eiendom, Camilla Krogh.
Diagnose: «Vellykket»
Bydoktor og grunnlegger av byutviklingsorganisasjonen, Oslo Metropolitan Area (OMA), Erling Fossen, er tydelig i sin diagnose når han blir spurt om Tiedemannsbyen er et vellykket byutviklingsprosjekt.
– Definitivt, særlig nå som Hovinbekken er åpnet og det tilstøtende grøntdraget er ferdigstilt.
Hovinbekken. Foto Selvaag Bolig
Fossen er en av Oslos tydeligste byutviklingsrøster. For noen år siden var han på befaring i den nye bydelen sammen med tidligere byplansjef i Oslo, Ellen de Vibe. Han viser særlig til tre aspekter i Tidemandsbyen som peker seg positivt ut.
– Fellesarealene er både romslige og av høy kvalitet. Variasjonen i boligtypologien med en rekke townhouse i det indre gårdsrommet bryter opp en ellers vanlig tradisjonell massiv boligblokkutforming. Perlen er dog Petersborgvillaen. Framfor å rive den gamle direktørboligen, ble den rehabilitert og blir nå brukt til å huse en rekke lavterskelaktiviteter for nabolaget. Å ha et velfungerende nabolagshus som Petersborg gjør den store forskjellen for nye nabolag, sier Fossen.
Også statsviter og samfunnsforsker, Erling Dokk Holm, skryter av den nye bydelen.
– Det er en del varierende kvaliteter på Ensjø, men Tiedemannsbyene er blant de stedene som er desidert best. Fine grøntstrukturer og gode materialer bidrar til det som har blitt et godt bomiljø, sier Dokk Holm.
