Samfunnsinnovasjon
Fordi det er vanskelig
Da folk ble spurt om sosialt entreprenørskap av Infact i april, svarte halvparten av oss at det er greit å tjene penger på å løse et samfunnsproblem. Det er en tilbakegang på ti prosent fra året før. Sytten prosent synes ikke det er greit, og resten vet ikke. Men fire av ti tror sosiale entreprenører vil være viktige fremover. Så hva kan tilbakegangen og ikke minst tvilen være et resultat av?
En årsak kan være at noen bedrifter som leverer tjenester til det offentlige har misbrukt tilliten. Det er ingen grunn til å tro at dette er mer utbredt i velferden enn på andre områder, men det er likevel svært alvorlig fordi dette kan gå ut over utsatte mennesker og tjenestene betales av offentlige midler. En annen grunn er kanskje at store verdier er kommet til syne når slike bedrifter har blitt solgt, som for eksempel private barnehager.
Velferd og profitt
Det kan virke litt underlig for mange at man skal tjene penger på barnehager, men det er ikke verre enn at god drift og innovative løsninger som foreldre setter pris på gjør disse tjenestene populære. Dessuten, og dette er ikke opplagt, stordriftsfordelene hvor kostnader kan spres på flere enheter og kompetanse og tilbud kan tilbys alle samtidig, er betydelige. En enda mindre kjent faktor i denne sammenheng er at lånekapital har vært usedvanlig lett tilgjengelig de siste årene og uvanlig mye billigere enn egenkapital, både for drift og for oppkjøp. Dette kalles «gearing» og «leverage» i finansverdenen.
Vekst og verdiskaping
Når disse metodene blir misbrukt fører de til utarming av bedriften og destruksjon av arbeidsplasser, men når de brukes med klokskap bidrar de til vekst og verdiskapning og samtidig en multiplikatoreffekt ved salg til en annen part. Det er altså intet galt med dette i og for seg, ei heller i velferdssektoren. Så dette burde, rent logisk, ikke bidra til en redusert tro på de innovative løsninger som sosiale entreprenører kommer med. Men mange kan nok bli usikker på motivasjonen til selskapene. Vi ønsker å synliggjøre den doble bunnlinjen for våre sosiale entreprenører for å vise at innovative selskap kan jobbe for sosial effekt og samtidig tjene nok penger til å utvikle tjenestene sine og nå stadig flere gjennom god vekst.
10 år med sosialt entreprenørskap
Ferd har nå bidratt til å skalere sosiale entreprenører i 10 år. Vi har hatt 23 unike innovative løsninger i vår portefølje og støttet ytterligere 30 selskaper. Våre sosiale entreprenører bidrar til viktige endringer. Forandringsfabrikken har endret holdninger og bidratt til at ansatte i Barnevernet nå er forpliktet ved lov, til å vise omsorg for barna. Pøbelprosjektet har fått mange hundre ungdommer raskere tilbake på en skole eller i arbeid, og har vist effekten av å ta ungdommen på alvor og jobbe aktivt med arbeidsgivere for å sikre utviklende arbeidsplasser.
Gevinst for samfunnet
Vi har økt antall mennesker i landet som har hørt om fenomenet sosialt entreprenørskap og våre entreprenører har skapt store menneskelige og samfunnsmessige verdier, samt spart samfunnet for store kostnader. Men, vi har ikke lykkes med å få det offentlige Norge til å ta i bruk disse sosiale innovasjonene i den takt som er nødvendig. Nødvendig både for at feltet med sosiale entreprenører skal vokse seg mer mangfoldig og mer robust, og nødvendig for å reformere velferdsstaten nedenfra, for å gjøre den mer bærekraftig.
For oss har det vært langt lettere å skalere de sosiale entreprenørene som retter seg ene og alene mot private kunder enn det har vært å få innpass hos det offentlige for de sosiale entreprenørene som har en slik løsning.
Lavere kjennskap til sosialt entreprenørskap i offentlig sektor
Infact-undersøkelsen gir en indikasjon på hvorfor: Det er fra 2016 til 2017 et fall fra 60 til 46 % blant offentlige ansatte som har kjennskap til sosialt entreprenørskap. Og erfaringen med kjøp fra dem er halvert. Når det er nettopp disse små organisasjonene som har de nye løsningene på mange sosiale problem som mental helse, dysleksi, ensomhet, og utenforskap, så er dette ikke akseptabelt. I hvert fall ikke for oss.
Hvor kan vi skape størst effekt?
Det kommer nå mange veldig kule og teknologisk avanserte løsninger som kan bidra til å løse samfunns- og miljøutfordringer. De er rett og slett hippe med sine unge ledere og eksponentielle mekanismer og vil derfor tiltrekke seg kapital fra mange kanter. Vi er også fascinert av disse og vil sikkert bidra overfor noen av dem, men det er ikke her vi utgjør en kritisk og avgjørende forskjell.
Løsninger med lavt teknologisk innhold eller som utfordrer etablerte oppfatninger og krever mye tid fra folk med mye kompetanse innen forretningsutvikling, er der vi gjør mest nytte for oss. Dette gjelder ofte sosiale entreprenører som har det offentlige som kunde.
Fordi vi motiveres av utfordringer
Vi velger oss akkurat disse utfordringene av samme grunn som John F. Kennedy beskrev hvorfor menneskeheten burde forsøke å dra til månen, – «fordi det er vanskelig!» Det er de tilsynelatende uoverkommelige hindrene som bringer frem det beste i oss og som også gjør størst forskjell når de passeres. Så det faktum at vi fortsatt ikke har lykkes med å overvinne skepsisen tilstrekkelig i det offentlige, betyr bare at vi må prøve hardere og smartere. Ikke fordi det egentlig kan sies å være vårt ansvar, men fordi vi som en av mange deltagere i sivilsamfunnet faktisk gjør et viktig arbeid her. At noen mener det er kontroversielt, gjør det jo enda vanskeligere, og derfor enda viktigere.
Av Johan. H. Andresen, Ferd