Investorer, kunder, partnere og folk fra lokalsamfunnet samlet seg til åpningsfest ved Sørfjorden i mai.
– Det er slike foretak som får mennesker til å ville bli boende, sa olje- og energiminister Kjell Børge Freiberg (FrP), som hadde fått æren av å telle ned mot den offisielle åpningen av anlegget. Løsskudd fra kanonene gjallet over fjorden og markerte dermed begynnelsen for det høyteknologiske stamfiskanlegget.
Gullgruven
Det første spadetaket for Salten-anlegget ble satt i 2016. Den første fisken ble tatt inn i anlegget november 2017, og ett år senere stod hele anlegget ferdig. Fra sommeren 2019 er anlegget i full drift med kapasitet til å levere 150 millioner rognkorn per år, som tilsvarer rundt 500 000 tonn ferdig laks – produsert under den beste biosikkerheten tilgjengelig. Her produseres rogn fra stamfisk som går hele sin levetid i kar på land, noe som gir full kontroll over alle miljøparametere.
– Helsesituasjonen i åpen sjø og årlige variasjoner i miljø gjør det utfordrende å produsere lakserogn fra fisk som har gått hele sitt liv i åpne mærder, sa daglig leder Stig Joar Krogli da han tok med seg Ferdeier Johan H.Andresen, konsernsjef Morten Borge og statsråd Freiberg på en omvisning i anlegget.
– Det er vi rustet for her. I dette rommet har vi full kontroll på produksjonen, sa han i det tekniske rommet utstyrt med en rekke kraftige varmepumper som styrer hele anlegget.
– Her har vi alle fire årstidene, sa han. Og skulle den ene varmepumpen streike, tar en annen over, la han til.
Ifølge Krogli er filosofien enkel.
– Er vi snill med fisken er den snill mot oss. Og denne fisken er perfekt! konstaterte han da han viste frem karet med 12 tonn 6-kilos lakser. Likevel var det ett rom hverken statsråden, Ferd-eieren eller konsernsjefen, fikk sette sine føtter – nemlig rommet med avlskjernefisken.
– Avlskjernen er gullgruva og framtiden vår. Her er det kun Mattilsynet og veterinærer som slipper inn, sa Krogli bestemt, men hele tiden med det nordlandske smilet på lur.
Unngår sykdom med DNA-analyser
Genteknologi er i prinsippet evolusjonsteorien satt i et nøye overvåket system, der markører for ulike egenskaper identifiseres gjennom grundige DNA-analyser. På den måten kan individene med den sterkeste genetiske profilen avles frem for kontinuerlig forbedring.
– Vi reduserer sykdom, bruker mindre kjemikalier og antibiotika, bedrer tilvekst, dyrevelferd og overlevelse. Dette er løsningen for å gi mat til en stadig voksende befolkning, fastslo Jan-Emil Johannessen, leder for divisjonen Benchmark Genetics, under sitt foredrag til de oppmøtte dagen før åpningen.
Han viste også til at produksjonen av sjømat har et minimalt klimaavtrykk i forhold til kjøttindustrien, og er en god grunn i seg selv til å satse på næringen for en grønnere framtid.
Kunsten med genetikk
Det er blitt avlet på dyr og planter i en årrekke. Problemet er at det er ofte er avlet kun på en eller et fåtall egenskaper – for eksempel vekst for lønnsomhetens skyld – og hverken til dyrenes eller miljøets beste. Men fiskeoppdrett har en overlegen fordel.
– En fisk får utrolig mange avkom, så det er mye enklere å selektere og avle videre på neste generasjon, fortalte Jan Emil Johannessen.
Helt frem til 2000 måtte man i stor grad belage seg på utseendet til fisken. Deretter introduserte man et familieavlsprogram og etter hvert QTL-seleksjon, der noen få gener alene bestemmer over den arvbare egenskapen. Fra 2014 begynte bransjen, med Benchmark i front, å ta i bruk genomisk seleksjon. Enkelt forklart er dette en mer helhetlig metodikk enn QTL, som er bedre tilpasset egenskaper som styres av mange gener.
– Vi avler frem fisk som ikke blir syk, og på sikt kan vi antakelig avle frem fisk som er resistente mot lus og andre sykdommer, sa Johannessen.
En investering i bærekraftig framtid
Det er utvilsomt helt andre tider enn da Ferd og Johan H. Andresen sr. investerte i en sårbar laksebransje for mer enn tretti år siden. For tre år siden dristet Ferd seg likevel inn i bransjen på ny da de gikk inn på eiersiden i Benchmark – med den største investeringen innenfor stamfisk- og lakserognproduksjon i Norge noensinne. Åpningsdagen var derfor en stor dag for Ferd-eier Johan H. Andresen, konsernsjef Morten Borge og Capital-teamet, Kristian Eikre, Danjal Haaland Danjalsson og Tone Bjørnstad Hanstad.
– Ingen har tapt så mye penger i denne bransjen som min far. Det er veldig uvanlig til han å være, men han gav opp, sa Andresen i sin tale under åpningsarrangementet før han la til at vi ikke har hatt den perfekte kuren mot sykdom – før i dag.
– Til min far, hvis han hadde vært her i dag, ville jeg sagt «we´re back», sa Andresen med et stort smil før han trådte ned fra scenen.
Bærekraftig sjømatindustri
Benchmarks evne til å tenke innovasjon, bærekraft og lønnsomhet, i tillegg til å forene ulike fagfelt, er de viktigste årsakene til at den store satsingen på sjømatindustrien er tryggere nå enn for tretti år siden.
Tone Bjørnstad Hanstad fra Ferd Capital var i strålende humør og så ut til å være sikker på at de rette investeringene var gjort.
– Sjømatindustrien sliter med vekst, og jeg mener at mye av nøkkelen til å finne løsninger for vekst ligger i genetisk utvikling. Med biosikkert miljø for stamfisk og rogn får laksen en best mulig start på livet – uten sykdom og parasitter, sa hun under arrangementet i Salten.
Hanstad fortalte videre at god fiskehelse og fiskevelferd er direkte knyttet til Benchmarks bunnlinje og framtidig vekst.
– Når bærekraft er direkte knyttet til selskapets kjernedrift, så blir det null greenwashing. Jeg tror Salten-anlegget vil være en viktig bidragsyter til bærekraftig utvikling av industrien, uttalte hun.
Les mer om Benchmark og genteknologi i nyeste Ferdmagasinet